En varig livsstilsendring – uke 2!

Velkommen til del 2 i serien «en varig livsstilsendring». En ny artikkel publiseres hver mandag i 8 uker. Du finner del 1 HER.

Da har vi kommet til uke 2 i serien «en varig livsstilsendring», og jeg håper du er godt fornøyd med gjennomføringen av uke 1? Jeg forstår godt at det er vanskelig å skulle gjøre slike endringer i eget liv. Vi er tross alt vant til å finne en slags «oppskrift» på hvordan vi skal spise og trene i løpet av en uke, måned eller en lengre periode, og i mindre grad vant til å måtte ta tak i de «problemene» som kanskje ligger til grunn for at vi har havnet der vi er.

For, om vi skal se på det hele veldig overfladisk: du veier og er i den formen du er, fordi du lever det livet du gjør. Sagt med andre ord: Om du vil at noe skal endres – og forbli forandret – så må du også være villig til å rykke opp en del ting med roten.

For å få noe du aldri har hatt, må du gjøre noe du aldri har gjort. 

Og det er da disse forbannede vanene kommer inn i bildet. De som fører til at du, på ren automatikk, velger lettmelk fra Tine i butikken og som er ansvarlige for at du lar hånda gå ned i godteskåla et par ekstra ganger, helt uten å ofre det hele en tanke! Vaner er jo i utgangspunktet helt supre, jeg er glad jeg kan gå et sted uten å måtte tenke gjennom og planlegge hvert eneste steg, men de kan også være ganske jævlige når de fører deg inn i en destruktiv blindgate.

Spørsmålet som dermed dukker opp er:

Hvilke vaner er ansvarlige for at du har havnet der du er i dag?

Og minst like viktig…

Er du villig til å gjøre noe med de?

Er du ikke det er det nemlig ingen vits i å kaste bort tid på å prøve ut den ene dietten etter den andre. Med mindre du endrer de vanene som ligger til grunn for at du er der du er i dag, så vil du alltid rykke tilbake til start. Du kan ikke gjøre det samme som alltid og forvente nye resultater.


Uke 2

Jeg har gått ned 10 kg og holdt den vekta i flere måneder.
Ikke fordi jeg går på diett, ikke fordi jeg trener som en hest.
Men fordi jeg trener litt, spiser riktig for det meste.

Og fordi jeg har det bra.

For å få til en varig endring så handler det ikke nødvendigvis om å gjøre alt helt riktig, men om å holde seg sånn høvelig oppå hesten. Det som er med denne hesten er at den er ganske lugn og rolig, og veldig ofte blir den distrahert av ting som skjer rundt den. Den stopper opp her og der og snuser litt, og i de tilfellene kan det være veldig fristende å hoppe av for et øyeblikk og se seg litt rundt – selv om du vet at du skal ri et stykke til.

Det som er så fint å tenke på er at hesten – den står der og venter til du er ferdig. Du trenger med andre ord ikke bli igjen der du hoppet av, du kan komme deg opp igjen og ri videre! Jeg vet ikke om jeg får en pris for denne beskrivelsen av hvordan en livsstilsendring egentlig fungerer, men jeg håper likevel at du forsto hva jeg mente?

Samtidig kan vi jo gjøre det vi kan for å bli sittende på hesten i lengre tid av gangen, og en fin måte å få til dette på er å lage såkalte «hva hvis»-lister. For sannheten er jo at du kommer til å møte på utfordringer, og da kan det være en god ide å ha tenkt gjennom de ulike hindringene på forhånd. Har du gjort dette vil nemlig informasjonen om de ulike alternativene ligge lagret et sted i underbevisstheten, og dermed være litt lettere å ta tak i når du først står i situasjonen:

Hva hvis… jeg er sulten etter jobb, og ikke har noe i veska?
– 
Da skal jeg gå innom nærmeste butikk, kjøpe en stor frukt og en Pepsi max.

Hva hvis… jeg er mer sulten etter den første middagsporsjonen?
– Da skal jeg forsyne meg en gang til, men være bevisst på at jeg tar med grønnsaker også denne gangen!

Hva hvis… jeg får skikkelig lyst på noe søtt etter middag?
– Da skal jeg kutte opp all frukten jeg liker og sette frem denne på bordet, slik at jeg har noe å ty til. Jeg vet at det kan være vanskelig å holde seg unna sjokoladen til å begynne med, men om jeg «faller for fristelsen» skal jeg ta annenhver bit med frukt og sjokolade!

Listen kan fortsette i det uendelige! Så sett deg gjerne ned og tenk gjennom hvilke utfordringer du møter i din hverdag, og hvordan du kan løse disse på en annen måte enn du gjør i dag.

I tillegg til dette skal vi gå gjennom ukens målsetninger: forrige uke lå fokuset på grønnsaker, og jeg ønsker at du tar med deg dette selv om vi nå også skal få i oss nok proteiner! 😀 Og du? Husk at planlegging er nøkkelen. Har du ikke grønnsaker, frukt og proteinkilder tilgjengelig så vil det være veldig vanskelig å «henge med» fra uke til uke, så kom deg på butikken, kjøp inn massevis av god mat og forbered deg på nok en fin uke 🙂

Fikk du ikke med deg forrige ukes innlegg? Begynn HER 

Igjen blir jeg veldig glad for alle snaps og tags på instagram, og håper virkelig at dere fortsetter med det! Gleder meg til å følge med på dere denne uken 🙂

//Camilla

980x300 spring1

Hvordan trene bort magefett?

/Inneholder annonselenker

Jammen tikket det ikke, til min store fornøyelse, inn en del spørsmål i går! Jeg går alltid inn i en slags panikkmodus de første timene etter at en spørsmålsrunde er publisert, fordi jeg blir så nervøs for at ingen skal gidde å spørre om noe, men det er kanskje normalt når man stikker frem hodet for hugg? Jeg måtte google den siste setningen der, forresten, kom ikke på hvordan uttrykket var i farta. Hva jeg endte opp med å klikke meg inn på? «Hvor lenge kan et hode leve uten en kropp».

Spørsmålet jeg i dag vil besvare (jeg har kopiert alle spørsmålene inn i et dokument og skal ta for meg et og et av gangen! Med mindre noen er veldig like, selvsagt) lyder som følger:

Hei. hvilke trening er den beste for å få bort magefettet? jeg har mye muskler i kroppen(målt det) og tung beinbygning. Derfor veier jeg mer enn normalt, men jeg er veldig kraftig rundt magen. Ønsker å spesifikt trene for å trimme av det.

Jeg tror dette spørsmålet har eksistert siden ordet «trening» dukket opp for første gang, men dessverre er svaret like enkelt som det er kort: du kan ikke trimme bort magefettet. Samtidig kommer selvsagt dette svaret, som alt annet, med en del modifikasjoner! La oss derfor aller først ta en liten titt på teorien bak tanken om at man kan «brenne magefett».

BH finner du HER (adlink)

Teori

Dersom man trener et gitt område vil kroppen være nødt til å bruke energi i dette området for å kunne utføre bevegelsen. I tillegg kan man kjenne at det brenner akkurat der man har lyst til å brenne bort fettet når man trener, så da må det jo funke!

Fakta

Kroppen er en ganske stor organisme, som på en eller annen måte er forbannet god til å kommunisere. Trener du armene vil tærne få beskjed, og motsatt. Sånn nesten i allefall. For selv om du trener magen hardt som bare det vil fettcellene på hele kroppen få beskjed, og rykke ut for å hjelpe til om det trengs noe ekstra energi i dette området.

Noen områder er, som i kommuneNorge, litt latere enn andre, og gidder sjeldent å hjelpe til De er litt sånn «fuck it, dette er ikke vårt problem» (selv om energien trengs i deres eget område), og dette er de stedene vi gjerne refererer til som «problemområder». Du vet, der hvor fettet legger seg først og forsvinner sist.

Så… betyr det at vi bare kan gi opp, da?

Dette kan du gjøre

Nei, selvsagt ikke! Selv om det å punktforbrenne har vist seg å ikke fungere så har du helt og fullt mulighet til å gå ned i fettprosent på 1 av 2 måter: Du kan bygge mere muskler eller kvitte deg med litt av fettet. Det du likevel må være klar over er at det å trene et område ikke vil føre til at fettet der forsvinner, men heller til at musklene blir større. Dette kan på sikt føre til at du ser «fastere» ut (er det ikke det man kaller det?) selv om du har lik mengde fett i området fordi forholdet mellom fett og muskler er forandret.

Det blir litt som å fylle opp et glass med saft: Jo mere saft (muskler) i forhold til vann (fett) – jo sterkere blir den.

I tillegg kan du velge å legge deg i et lett energiunderskudd (spise mindre kalorier enn du forbrenner) slik at kroppen velger å ta litt av fettet å bruke dette som energi. Husk likevel at musklene dine – de er også en god energikilde med mindre du forteller kroppen din at du faktisk trenger de! Det anbefales derfor at du kombinerer dette kaloriunderskuddet, som ikke bør være for lavt, med tung styrketrening.

I praksis

Før du kaster deg over proteinpulveret og hopper i treningstightsen ønsker jeg at du leser litt til, jeg vil nemlig gi deg noen gode tips på veien slik at det ikke bare blir med dette innlegget, men at du faktisk får de resultatene du er ute etter!

Dersom målet ditt primært er å bli litt mindre eller å legge om livsstilen din – drit i dette innlegget og klikk deg heller inn HER.

For, dersom målet ditt faktisk er å bevare (og kanskje øke!) muskelmasse og styrke er det viktig å nevne at kaloriunderskuddet du legger deg på ikke bør være for stort. Når underskuddet blir stort blir kroppen nemlig litt crazy, og glemmer at det er best å fyre med fett: dermed ender både muskler og humør opp i det samme bålet, og du sitter igjen med en tynnere, men mindre brukbar, kropp. Ikke så kult.

Retningslinje: Gå ned maks 1% av egen kroppsvekt hver uke, helst mindre. 

I tillegg, som nevnt over, er det for å bevare / øke muskelmassen essensielt av du trener tung styrke. Du må rett og slett fortelle kroppen din at «HEI!!! Ikke ta disse musklene, jeg trenger de, ser du?!». Ja, det å løpe vil kanskje forbrenne flere kalorier der og da, men det vil også føre til at mer av dette underskuddet dekkes av muskelmasse! I tillegg rapporterer veldig mange at de blir mere sultne av å løpe / bedrive kardio, slik at det å holde seg til «planen» faktisk blir vanskeligere, og da går jo også kalorivinninga litt opp i spinninga.

Retningslinje: Tren tung styrketrening 2 eller flere ganger i uken

Kostholdet er med andre ord det som bør stå for underskuddet, mens treningen i hovedsak skal bygge kroppen opp. Liker du å løpe er det selvsagt ingenting i veien for at du gjør dette også, men det er på ingen måte et must dersom målet er å bli smalere rundt midjen.

Dette hørtes forbannet tungvint ut…

Ja, og det kan det godt være. Skal man være «nazi» med kostholdet og time og tilrettelegge alt til nærmeste lille gram med protein så blir det ofte litt vanskelig. Mange får til en rutine på det etterhvert, men det er på ingen måte å anbefale at dette skal bli den nye livsstilen din!

Det er heller ikke nødvendig å måle, veie og kontrollere alt man spiser og trener for å få litt mindre magefett: dersom den måten du spiser i dag fører til at du holder en stabil vekt – bytt ut litt av «maten» mot grønnsaker. På denne måten vil du få i deg færre kalorier, men like mye mat. Legg også inn 2-3 dager med styrketrening (gjerne tung) hver uke, så er du på god vei 🙂

Jeg håper dette var et ålright svar på spørsmålet ditt, Monika! 😀

//Camilla

 

980x300 spring1

Har du noen spørsmål angående trening og kosthold?

Noen dager bare flyr av gårde, og i dag har definitivt vært en slik dag. Jeg begynte allerede i går og undre meg over når jeg skulle få tid til å skrive her inne, og fant egentlig ut at jeg skulle la være i dag. I utgangspunktet burde jeg nok ligge litt «foran skjema» og ha noen innlegg til gode som jeg kan poste på travle dager, men alle som kjenner med er innforstått med at det aldri kommer til å skje.

Så, hvorfor er jeg her inne nå da? JO takk for at du spør! Jeg har nemlig tilbragt noen timer i dag med å besvare ulike spørsmål hos VG-vektklubb og da fant jeg ut atte HEI! Jeg kan også kjøre en spørsmålsrunde! 😀

Jeg hater egentlig å legge ut sånne innlegg, fordi jeg alltid blir så redd for at ingen skal spørre om noe som helst, men det får briste eller bære. Om ingen vil kommentere er det greit, jeg har vin og sjokolade hjemme og kan drukne sorgene mine, jeg!

Om du vil unngå at jeg ender opp alkoholisert og jævlig kan du likevel gjerne stille et spørsmål under (trykk på «kommentarer» over overskriften til dette innlegget), om hva du måtte ønske. Lurer du kanskje på hvorfor jeg har et arr på mitt venstre kne? Eller hva man kan gjøre for å gå ned i vekt og bli der? Kanskje undrer du deg over hvem denne «A» er?

Uansett hva: fyr løs! Så svarer jeg hver og en av dere i noen innlegg fremover 🙂

//Camilla

980x300 spring1

Et noget anstrengt forhold til mat… Og hva jeg gjorde med det.

Ingenting er som en god lunsj etter en lang tur i skogen med Hugo (aka hunden – ikke typen), og med pannekakerester i kjøleskapet ble det servert arme riddere her i dag. Til mæ sjæl altså. Hadde ingen å dele med.

Jeg gikk lenge rundt og tenkte at mat, det kommer enten i en ja- eller i en nei-form. Hvetemel, smør og brød har for eksempel stått på min «nei-liste», og i mange år var dette noe jeg spiste ekstremt lite av. Med unntak av de gangene jeg faktisk spiste det, selvsagt. Da gikk det gjerne 10 brødskiver ned på høykant før noen hadde fått sagt «velkommen til bords».

I retrospekt ser jeg jo at det ikke er så rart at jeg utviklet et noget anstrengt forhold til denne typen mat. The circle of life var tross alt :


Spise alt jeg kan
Tvinge meg selv til å avstå fra det
Tenke på det hele tiden
Spise alt jeg kan


Jeg har hørt mange snakke om at livet ble så mye bedre bare de «avsto totalt fra denne typen mat», og det kan sikkert være det, men for meg var det helt motsatt. Livet ble så forbanna mye bedre da jeg innså at jeg kunne spise pannekaker til middag på en tirsdag uten å..


Tenke at dette er den eneste muligheten EVER til å spise pannekaker
Spise alt jeg kan
Ende opp kvalm og jævlig
Tvinge meg selv til å aldri spise det igjen
Tenke på det hele tiden


Det er klart det var vanskelig til å begynne med, men ettersom jeg har gitt meg selv løsere og løsere tøyler har det å spise «normale mengder» av det meste blitt en slags vane. Det spiller ingen rolle om det er kyllingfilet, pannekaker eller lasagne til middag – jeg stopper når jeg er mett. Jeg fyller alltid på med grønnsaker. Jeg spiser (nesten…) alltid sakte, slik at jeg kan smake på maten heller enn å svelge den før den har truffet tunga. Og plutselig så har jeg klart å forstå at..


Maten smaker ikke bedre selv om jeg spiser mer
Dette er ikke den siste sjansen i verden til å spise denne maten / dette godteriet
Det er deilig å være akkurat passe mett
Det er mulig å nyte god mat hver dag
Maten smaker enda bedre om jeg sitter igjen med en god følelse etterpå


Det er sånne «små greier» som har vært en slags vinn eller forsvinn for meg. Kanskje denne måten å tenke på kan gjøre det litt lettere for deg, også? 🙂

Og kjenner du at du har lyst på noe godt til lunsj, frokost eller kvelds en dag, så kan du jo forsøke deg på disse arme ridderene her! 😀 Røra holder til en hel haug med brødskiver (vet ikke helt hvor mange) og kan selvsagt sunnifiseres med både grovt mel og hva du møtte ønske. Jeg serverte det hele med noen ferske bær blandet med litt søtning og en god dose cottage cheese. På denne måten fikk jeg i meg godt med proteiner i tillegg til de deilige pannekakeskivene. Jeg slang også på en sånn zero-karamellsaus for at det skulle se bra ut på bildene, men.. Det var ikke så godt, så jeg skrapte den av etterpå..

Arme riddere

♥ 2 skiver (tørt) brød
♥ 1 dl mel
♥ 1 dl melk
♥ 1 egg
♥ 1 klype salt
♥ 10 g smeltet smør
♥ 1-2 ss kalt vann

Bland sammen alt (utenom brødet) til en røre, og la stå i 30 minutter slik at den får svelle. Legg brødskivene oppi røra, vend de godt rundt og la de trekke til seg litt av røren. Varm opp en panne med litt smør eller olje og stek skivene på medium varme i 4-5 minutter på hver side.

Serveres med friske bær og cottage cheese, eller noe annet du synes er digg!

Nå skal jeg sette meg ned og svare på den overfyllte mailinnboksen min før det blir en liten treningsøkt i hagen  her hjemme. Jeg har medlemsskap på Elixia, altså, men nå som sommeren er her synes jeg helt ærlig at det er deiligere å trene ute! Jeg har kanskje 1-2 tunge økter i uken som jeg legger til senteret, og resten.. Det foregår ute under stjernene. Eller, sola da, jeg sover jo på nettene.

Håper det smaker!

//Camilla

 

980x300 spring1

En varig livsstilsendring – uke 1 !

Velkommen til del 1 av «en varig livsstilsendring». Ny oppdatering i denne serien kommer hver mandag de neste 8 ukene. 

Sommeren nærmer seg med stormskritt, og en eim av angst flyr over det ganske land. På folkemunne går den under navnet «sommerkroppen 2017», og den er kjent for å skape indre uro, lav selvtillit og en intens følelse av å ikke være «god nok»…

Er du lei av chitchatting? Bla ned til «Uke 1» !

Tuller jeg litt? Ja, men samtidig vet jeg at det er slik veldig veldig mange føler det. Ønsket om å se ut på en gitt måte er ekstremt stort, og følelsen av mislykkethet når man igjen sprekker fra en eller annen sinnssyk diett som skal ta deg ned 9 kilo på 3 uker er til å ta og føle på..

Det gis opp over en lav sko, og tanken alle sitter igjen med er «jeg er ikke sterk nok». «Jeg har ikke viljestyrke til å oppnå drømmekroppen». Nå kunne jeg selvsagt beveget meg over i en lang tekst om hvordan betegnelsen «drømmekroppen» er helt latterlig, men det er faktisk ikke det jeg skal. Nei, jeg vil heller fortelle deg at det ikke er din skyld at du ikke klarer å oppnå målet ditt. Verktøyene du blir gitt på veien passer nemlig ikke til jobben i det hele tatt, og da er det jo ikke rart at veggene til stadighet raser sammen?

Jeg forstår selvsagt tanken: Er vi skikkelig strenge med oss selv så kan vi forvente vanvittige resultater. Resultater som gir oss en følelse av å få til, av å mestre og av å duge til noe. Det vi likevel ser ut til å glemme er at vi ønsker resultater som varer, og at vi da er nødt til å gjøre endringer i det livet som per nå kalles «hverdag». For om du først klarer å gå ned 10 kg på 5 uker… Hva tror du skjer med disse når du vender tilbake til den gamle livsstilen din? Når shakene blir byttet ut med mat, og suget etter noe søtt igjen begynner å melde seg på kveldstid?

Felles for disse diettene, eller kurene, er at det endelige målet er det som er viktigst. Fokuset ligger fullt og helt på å nå en gitt vekt eller en viss størrelse, og når dette er oppnådd er slitet over. 

Ulempen er selvsagt innlysende: du vil rykke tilbake til start om du ikke gjør noe med den generelle livsstilen din. Det er tross alt denne som er årsaken til at du til stadighet havner et sted hvor du ikke er fornøyd. Jeg forstår at målet er viktig for deg, men er det ikke minst like viktig å ha en hverdag som du liker og ikke minst en kropp som er der for å bli – ikke en du må jobbe for å få hver sommer, og se forsvinne hver høst?


Uke 1

Ein ting eg vil si er at eg er veldig glad vi valgte å ikkje fokusere på kalorier.
Eg merker eg får et mykje mer sunt forhold til mat.
– Kunde (31)

I løpet av de årene jeg har jobbet med dette har jeg lært at noe av det viktigste vi kan gjøre for å få til en reell livsstilsendring er å ta det med ro. Fokuset ligger ikke på kaloritelling og vektnedgang, men på å spise balansert, få inn aktivitet og ellers ta gode valg i hverdagen. Vektnedgangen kommer av seg selv, fordi det blir…

Lettere å hente seg inn igjen dersom du skulle «falle ut».
Når målet utelukkende er vektnedgang er det lett å miste motivasjonen etter en utskeielse. Vekta viser plutselig noen KILO mer og tanken om at «alt er ødelagt» dukker opp fortere enn melkesyra på mølla… Ved å ha mål som fokuserer på egen innsats (slik som å få grønnsaker inn i kostholdet, få til noen turer ute og liknende) i stedet for prestasjon vil det være mye lettere å komme back on track.

♥ Lettere å unne seg noe uten å gå totalt bananas i kakefatet .
Er man på en streng diett er det lett å tenke at man like greit kan «spise opp alt» dersom man først tar en bit sjokolade. Dietten er jo allerede fraveket. Ved å tenke at dette skal være en langvarig greie blir det for mange lettere å ta den ene sjokoladebiten, bli fornøyd med den og tenke at «jeg kan jo spise mer en annen gang jeg har lyst på». Det finnes ikke nei-mat!

♥ Lettere å gjennomføre treningen.
Dersom trening er noe du utelukkende gjør for å gå ned i vekt vil det være vanskelig å finne «sann glede» i selve aktiviteten. Forsøk heller å gjøre noe du faktisk synes er morsomt, og som du setter pris på å gjennomføre! Nei vel, så er det kanskje ikke en «fatburning 2000»-økt, men over tid vil du forbrenne mye mer av å tre jevnlig, enn av den ene superharde økten som tok fra deg alt som heter treningsglede…


Mål

Det er så fort gjort at det  negative er det man «husker», men når du nå nevner det jeg har klart.. Det er en positiv utvikling både følelsesmessig og fysisk. så i dette øyeblikket ser til og med jeg at det er mer enn bra nok. Jeg er mer enn bra nok. Perfekt vil jeg ikke bli. Det er ingen.
– Kunde (-15,7 kg)

Er du med på punktene over? Da er det i såfall på tide å bevege seg over til målene for uke 1. Skriv de ned i en bok, lagre de på mobilen eller heng de opp på veggen! Jeg vet at det er tirsdag i dag, men det er ingen grunn til å vente en hel uke. Det er ikke noe magisk med mandager. Eller lørdager, for den saks skyld.

Målene er kanskje ikke «kjempestore», men du skal fort få oppleve at «mange bekker små, gjør en stor å». For å bygge en solid grunnmur er man tross alt nødt til å begynne med en sten, og sørge for å bruke skikkelig med mørtel før man legger på den neste. Eller lim. Eller hva man nå enn bruker..

Begynn med å skrive ned hva slags grønnsaker og frukt du faktisk liker, og handle inn dette. Det er vanskelig å komme i mål om man ikke har det man behøver tilgjengelig! Når det er handlet inn setter du deg ned og blar opp i kalenderen din: hvor kan du få inn dine 30 minutter med aktivitet? Skal du utføre det alene eller sammen med noen?

Du er nødt til å ta litt tak i det livet du lever for å få til en endring, og da er planlegging essensielt. Du behøver ikke å foodpreppe og gå morgenkardio hver dag, men å ha frukt i kjøleskapet til kvelds, en gulrot i veska og en avtale med en venninne kan være det som gjør at du når dine mål denne uken.

Da er jo egentlig bare spørsmålet.. Er du med meg?

Hold meg oppdatert på din vei på instagram (tagg meg – @camillalor), i kommentarfeltet eller via en liten mail – jeg gleder meg til å følge med på deg! Om en ny uke kommer det nye mål 🙂

//Camilla

980x300 spring1

Ned i vekt med smoothies – den ultimate guiden!

Smoothies blir i mange tilfeller trukket frem som et godt alternativ til både lunsj og frokost, men jeg klarer ikke helt å få det til å stemme. Ikke fordi det ikke er sunt og godt for helsa, men fordi den ofte kommer i en nogenlunde flytende form og dermed tas opp relativt raskt i kroppen. Du kan puste, altså, det at noe tas opp raskt betyr ikke at det er farlig eller at du ender opp med diabetes type 2 på flekken, men rett og slett at du vil bli fort sulten igjen! Jeg vet ikke med deg, men mitt mål er i alle fall at frokosten skal holde meg mett frem til lunsj, og da er jeg avhengig av å spise noe som kroppen må jobbe litt med å bryte ned. Favoritten er rugbrød med smøreost og egg, men det kan vi ta i et annet innlegg.

For, selv om smoothier kanskje ikke er det beste alternativet når du skal ha i deg et fullt måltid så finnes det likevel plass til det i kostholdet – nemlig som dessert. For hvor mange har ikke, som meg, lyst på noe søtt og godt etter middag? Jeg er i alle fall laget med en egen dessertmage, og denne kan bli vanskelig å ha med å gjøre om jeg ikke har noe godt til kvelds. Frukt er jo gjengangeren her i huset, men av og til så kjenner jeg at det jeg behøver noe litt søtere. Og da, dere, er smoothien gull verdt.

Du kan lage en smoothie av omtrent hva som helst, men for å ikke ende opp med en kaloribombe av en blanding kan det være lurt å ha litt kunnskap i bunnen. Ikke at kalorier er farlige, men om du spiser fire gode måltider om dagen og avslutter det hele med en bombe til kvelds, så ender du fort i et kalorioverskudd. Og ligger man i et kalorioverskudd over tid vil man ende opp med å gå opp i vekt – enten i form av fett- eller muskelmasse. Dersom dette er målet ditt kan du gå for de kaloririke variantene listet opp nedenfor.

For å gå ned i vekt er vi med andre ord det motsatte som gjelder – du må ligge i et kaloriunderskudd. Ikke i en dag eller en uke, men over et tidsrom som gjør at du faktisk må tilpasse deg til det nye kaloriinntaket. Når vi tenker på at en kilo fettvev inneholder omtrent 7000 kcal, og at en gjennomsnittlig person forbrenner et sted mellom 1800 – 2500 kcal om dagen, sier det seg selv at det tar litt tid! Det å finne gode vaner som du klarer å holde deg til over en lengre periode, og som gjør at du faktisk opprettholder et underskudd (nei, å slutte å spise er ikke et alternativ) over tid er derfor avgjørende for å komme i mål, og da er det jammen greit å ha noen gode og «magre» desserter å vende seg til 😀

Meningen her er ikke at du skal holde deg slavisk til den ene eller andre sorten, men rett og slett å gi deg et bevisst forhold til hva du putter i smoothien din. Er målet å gå ned i vekt og du daglig lager deg en miks av fløte, mandler, banan og kakaopulver så vil du mest sannsynlig stå på stedet hvil, og det kan være fryktelig demotiverende! Ved å gjøre små forandringer kan du enkelt endre på dette, og likevel bevare den kosen det er å ha noe godt å kose seg med etter at solen har sagt god natt.

Oppskrifter

Blåbærmilkshake

Dette er kanskje den ultimate dessertsmoothien, og selv om den inneholder litt fløte så er den relativt kalorifattig. Det er tross alt ikke slik at man må holde seg til den ene eller andre listen for å få resultater, men heller om at man tilpasser mengdene ut i fra de målene man har!

♥ 2 dl blåbær
♥ 2 ss fløte
♥ 1-2 dl ekstra lettmelk
♥ Søtning etter ønske

Mango-orange fusion

Ja, mango står på listen over de kaloririke fruktene, men den er ikke no-go for deg som vil ned i vekt likevel. Igjen handler det om mengdene!

♥ 1/2 frossen mango
♥ 1 appelsin
♥ Saften fra 1/2 sitron (kan sløyfes)
♥ 1/2 ts ingefær (kan sløyfes)
♥ Søtning etter ønske

Jeg bruker en kniv til å ta av skallet på appelsinen, og kutter deretter ut de enkelte båtene slik at jeg ikke får med meg «skinnet» som sitter rundt hver båt. Ha alt i en blender, smak til med ingefær og søtning

Jeg håper dette falt i smak, og at jeg ser drøssevis med smoothiebilder under #fitnok fremover! 😀

//Camilla

 

 

980x300 spring1

Tren med meg! :D

God ettermiddag solstråler! 😀 I dag tenkte jeg å dele noe helt nytt med dere, nemlig en hel treningstime! Jeg holdt på å kalle det en gruppetime, men siden det i bunn og grunn er jeg som står alene i min egen stue og babler til en skjerm vet jeg ikke om det er helt dekkende?

Jeg innser også at bablinga til tider tar helt overhånd, men jeg beklager det ikke i det hele tatt. Tvert i mot vurderer jeg å ta patent på konseptet «stand-up-trening». Hva tenker dere? ;D

Uansett om du ler av vitsene mine eller ei så håper jeg at treningen faller i smak. Du velger selv om du går for nivå 1 eller 2, og selvsagt om du blir med på alle rundene, legger inn litt ekstra pauser eller kjører på med begge treningene etter hverandre. Det viktigste er at du synes det er morsomt, og ikke minst at det skaper mersmak! Det er tross alt mye bedre med to små økter hver uke, enn én lang en som aldri blir gjentatt.

Så, finn frem joggebuksa og bli med på trening da vel! Du behøver jo bare å prøve – faller det ikke i smak så har du i allefall gitt det en sjanse! Liker du det veldig godt kan du alltids sjekke ut hva mer vi Fitnokjenter driver med også – info finner du HER

Nivå 1

Nivå 2

//Camilla

980x300 spring1

Det er en første gang for alt!

//inneholder annonselenker

Først og fremst må jeg bare få lov til å si takk for alle de utrolig hyggelig tilbakemeldingene jeg fikk i går! Fy søren for en herlig gjeng med mennesker dere er 😀 Takk for at dere gidder å følge med, tar dere tid til å gi meg gode råd og ikke minst for at dere heier på meg selv om jeg sjæl ikke føler at det er så forbanna mye å heie på til tider. Nå skal jeg ikke synke ned i en melankolsk grop, altså, jeg vet at jeg er bra nok og alt det der, men til tider kan man jammen stange litt i veggen likevel.

Det rare er at når jeg først fikk sagt alt dette, og lagt ut om alle tanker og følelser, så roet jeg meg også helt ned innvendig. Jeg har jo, som alle andre, en iboende trang til å opprettholde en viss fasade, men jeg forsøker jo likevel å dele det som foregår oppi hodet mitt. Ikke alt, selvsagt – dette er ikke en dagbok, men ting som dette tror jeg gjør mere godt enn vondt å skrive om. For når alle vet, vel da slipper jeg å late som. Også kan jeg samtidig vise at «yalla, ting går opp og ned her i gården også!», og det er kanskje greit?

Med en ro i kroppen kjenner jeg også at jeg virkelig skal gi meg selv tid til å tenke over hva som skal skje fremover, og ikke hoppe inn i noe nytt før jeg kjenner at det er «helt riktig». Om dette skjer før eller siden har jeg ikke peiling på, men jeg stresser ikke. Nå er det jo uansett påske!

 Øredobber // Bukse
Vintage Jakke fra Guess // Genser fra Tiger of Sweden

Jeg er i bunn og grunn ikke så veldig god på å ta ting med ro, og haster gjerne fra det ene til det andre, men akkurat denne gangen må jeg bare tørre å senke skuldrene og stresse ned. Rom behøver ikke å bli bygd hver dag, liksom. Det er greit med en pause i ny og ne!

Er du ikke enig?

//Camilla

980x300 spring1

Jeg står plutselig uten jobb!

Jeg er i utgangspunktet en ganske positiv person. Noe bitter vil de som kjenner meg kanskje også påstå, men mest positiv. Tror jeg da. Akkurat nå så kjenner jeg likevel at alt bare er blæ. Sånn skikkelig blæ. Tidlig denne uken fikk jeg nemlig beskjed om at arbeidsplassen min skal flytte den 29.04, og at det på grunn av utbedringer vil bli et lite opphold i driften, noe som i bunn og grunn betyr at jeg står «uten jobb» fra mai av. Jeg har riktignok fått tilbud om å kjøre timene et annet sted, men per dags dato er ingen av disse aktuelle, så da sitter jeg her da. Og lurer på hva søren jeg skal gjøre!

Alt dette setter også i gang en del tankeprosesser, for jeg kan jo se dette som en stor mulighet til å gjøre noe «eget». Til å starte et lite sted for meg selv hvor jeg kan ha både kunder og kontor, og til å komme meg videre, rett og slett! Samtidig var jeg ikke helt forberedt på en så stor omveltning akkurat nå, så jeg kjenner at redselen kommer krypende som små maur oppover ryggen på meg hver gang jeg er inne på Finn og titter… For det første fordi det er dyrt som et lite helvete å skulle leie noe selv, for det andre fordi det egentlig ikke ligger veldig mye passende ute, og for det tredje.. Fordi jeg bare er redd. Det er skummelt å gå fra det som er trygt til det som er usikkert – slik er det bare!

Dette er sikkert slike ting man egentlig ikke skal snakke om. Jeg skal vel «holde kortene tett til brystet» og «glede meg til å fortelle dere mer», men altså… Sistnevnte er i alle fall ikke sant. Jeg gruer meg bare til å fortelle noe som helst 😛 Og når det ikke er noen kort å holde tett til et bryst, så er det vel bedre å si det slik det er?

Så.. Om noen har noen gode forslag til hva jeg kan gjøre, hvor jeg kan finne et lokale eller tips til hvem jeg bør snakke med, hola at me! 😀 Hvem vet, kanskje vi kunne gått sammen en gjeng flinke jenter og startet tidenes senter? 😉

Det har absolutt ingen hast, PT-timer er for tiden bare en liten del av hva jeg jobber med, men det å kunne fortsette med de faste timene mine er noe jeg virkelig har lyst til, og etterhvert har jeg også veldig lyst til å øke denne delen av virksomheten min, så da er jeg åpen for forslag, da! 😀 Har du noen kan de sendes til camilla@fitnok.no.

Nå skal jeg krype nedi sofaen og fortsette letingen, og ønsker dere samtidig en god påske!

//Camilla

 

980x300 spring1

Jeg er redd for så mye!

Det er mange ting jeg er redd for. Jeg er redd for å sykle fort, for å miste et bein om jeg setter meg i en tube bak en båt igjen og for å gå i ulendt terreng. Alt dette bygger selvsagt på tidligere erfaringer: Jeg har tryna på sykkel, ødelagt korsbåndet i en vannsportulykke (det vil si at jeg datt ut av tuben. «Vannsportulykke» høres mer dramatisk ut) og vrikket ankelen så mange ganger at det er et under at jeg i det hele tatt har føtter å gå på. Og dette har satt dype spor i meg som gjør at jeg unngår alle disse tingene så mye som overhodet mulig.

Jeg har fremdeles et minne fra den gangen vi skulle sykle ned til bestemor, og alle de andre barna tok den lille stikkveien mens jeg syklet en lang omvei fordi jeg ikke klarte å bremse nok til at jeg følte det var trygt å passere mellom de to steinene som sto der med en meters mellomrom. Jeg har i senere tid blitt fortalt at farten jeg holdt tilsvarte 4-5 km/t, og at jeg var en gedigen pyse. En gedigen 20 år gammel pyse.

Greia er jo at jeg ikke kan fortsette i dette sporet for alltid! På et eller annet tidspunkt må jeg jo tørre å ta snarveien gjennom skogen uten å være livredd for å ødelegge anklene mine og gi det å sykle en sjanse. Det er tross alt ikke slik at det å tryne er hovedregelen, det er unntaket. Likevel merker jeg at pulsen i dag steg betraktelig da jeg var og hentet den nye sykkelen min og skulle prøve den for første gang. Grus gjør meg livredd og fortauskanter passerer jeg søren ikke. Enda. Men etterhvert må det jo gå seg til, eller så er jo dette en bortkastet investering.

Så, årets påskeutfordring til meg selv er en sykkeltur med høyt tempo, sykkelsko og hjelm. Så får vi bare se da, om jeg kommer ut av det i live eller ei..

Er jeg den eneste som er redd for slike ting?

//Camilla

980x300 spring1

1 2 3 68

Blogglisten hits