Dette bør du vite om studieteknikk!

 

Foreldrene våre har fortalt oss at studietiden, det er noe av det viktigste du skal gjennom. Dette er den tiden i livet hvor du skal danne livslange relasjoner, lære deg selv å kjenne og kanskje også bo helt alene for første gang. Det de hersens gamlingene dog glemte å fortelle deg var at du i løpet av de 3 første månedene på skolen ikke bare skal klare deg på egenhånd og finne ut at ost – det er en luksusvare, du skal også gjennom 2000 sider med pensum.

Første gang jeg satte mine ben på et universitet var da jeg i en alder av 19 år begynte på det juridiske fakultet i Oslo. Jeg visste ikke hva studieteknikk var, men trådte pliktskyldig opp på lesesalen hver dag for å komme meg gjennom det jeg hadde lært at het «pensum». Jeg brukte markører i forskjellige farger, gikk på forelesninger og streket under ord på korrekt måte i lovboken, men om jeg skal være helt ærlig så lærte jeg ikke så veldig mye. I alle fall ikke i forhold til tiden jeg la ned.

Først en stund senere forsto jeg at det å lese og møte opp faktisk ikke er nok: For å lære emnet eller emnene du studerer er du også nødt til å forstå essensen i den informasjonen du trykker inn i hodet. Du må spørre hvorfor, tvile på dine egne svar, utfordre egne tanker og tørre å åpne kjeften i en kollokviegruppe med den risikoen at det du sier er helt galt. Bedre å gjøre det der enn på eksamen.

Så, hvordan skal du få til det, da?

Først og fremst må du forstå at det å gjøre det bra på skolen handler om mer enn å lese. Det kan ses på som et samspill mellom evnen til å studere, evnen til å forberede deg på eksamensrelevant materiale, evnen til å ta selve eksamen og ikke minst evnen til å strukturere hva du bruker tid på (Holt, 2015). Det hjelper nemlig lite å være god til å lese dersom du ikke vet hvordan du tar en eksamen, og det hjelper enda mindre å vite hva du får på eksamen dersom du ikke prioriterer å lese på nettopp dette.

Er det første gang du setter deg på en skolebenk kan du derfor ha god nytte av disse tipsene.

Forbered deg før forelesningene. 

De aller fleste studier kommer med forelesninger, og med dette følger det også en forelesningsplan. Her står det hvilket tema dere skal gjennomgå på de forskjellige forelesningene, og gjerne hvilke deler av boken dette stammer fra. Ved å lese gjennom dette før forelesning og gjøre seg opp noen tanker rundt temaet vil du..

  • Føle at du kjenner igjen deler av stoffet når du er på forelesning. I stedet for å sitte og ta inn helt ny informasjon vil du på denne måten kunne bruke forelesningene som en repetisjon.
  • Ha mulighet til å spørre foreleseren om de delene av emnet som du ikke forstår.
  • Kunne ta bedre og mer effektive forelesningsnotater.

Strukturer tiden din

Ingenting er verre enn å gå rundt med dårlig samvittighet for alt du skulle gjort. Ved å ha en klar tidsplan for når du skal jobbe, og hva du skal jobbe med, vil det bli lettere å komme seg gjennom stoffet – i tillegg til at du faktisk kan ta fri når du har fri.

For min egen del setter jeg opp en kalender som inneholder

  • Forelesninger
  • Kollokviegrupper
  • Hva jeg skal lese de forskjellige dagene (bruker forelesningsplan som mal)
  • Jobb / møter

I tillegg starter jeg hver dag med å lage en slags «agenda» i mummiboka mi: en liste over de forskjellige tingene jeg må gjennom i løpet av dagen. Etter at listen er klar er det veldig fristende å begynne med de små og enkle oppgavene, men jeg begynner alltid med de lengste, tyngste og vanskeligste. På denne måten er jeg ferdig med dette før jeg blir sliten, og kan avslutte dagen med noen lette oppgaver. Dette skaper mestring, gjør at jeg får unna alt jeg skal og gir meg en god avslutning.

Forstå >> notere

Jeg forstår at du ønsker å få med deg så mye som mulig når du er på forelesning, men huks at du først og fremst er der for å lytte og lære. Skriv gjerne ned viktige punkter underveis, men ikke kopier powerpointpresentasjonen til professoren – denne blir mest sannsynlig lagt ut på emnets studieside uansett. Er du ekstra smart kan du til og med skrive ut denne og ta med på forelesning, slik at du kan skrive eventuelle ekstra notater ved siden av de ulike slidesene.

Lag kroker du kan henge ting på 

Når målet er å huske er det alltid nyttig å hekte den nye informasjonen på noe du allerede kjenner til. For meg som nå studerer psykologi er det for eksempel lett å trekke paralleller til eget liv, noe som gjør at jeg husker stoffet bedre. Lag huskeregler, lek med de ulike temaene og lag teite ord og uttrykk som du vet at du husker på eksamensdagen!

Studer effektivt

Sitter du passivt på stolen din og leser kapittel på kapittel samtidig som du bruker en eller annen farget tusj til å stryke her og der kan jeg nesten garantere deg at du ikke vil lære stort. Spør du meg er disse tusjene noe forbanna tull – det gir en forestilling av at materialet er forstått uten at det egentlig er det. En mer effektiv måte å jobbe på er å

  • Se over kapittelet du skal lese, gjør deg opp noen tanker om de forskjellige emnene
  • Les gjennom del for del, og ta en liten pause etter hver underoverskrift. Tenk gjennom hva du har lest, gå tilbake om det er noe du ikke forstår og bruk gjerne spørsmålene som ofte følger med tekstboken (står gjerne i margen eller på slutten av kapittelet).
  • Noter ned egne tanker og notater ETTER at du har lest gjennom avsnittene – da er du avhengig av egne ord og refleksjoner i stedet for å kopiere boken

I dag har jeg for eksempel lest gjennom første kapittel i psykologiboken, og det tok meg 4 timer. Jeg kunne garantert ha skummet gjennom alt på 30 minutter, men dette hadde mest sannsynlig ikke gitt meg noe som helst.

Last ned Brainfocus

Eller en annen liknende app som lar deg legge inn hvor lenge du skal jobbe før du får pause. Jeg har veldig vanskelig for å konsentrere meg over tid, så jeg leser i 15 minutter før jeg tar en pause (helt fri fra boka) på 5 minutter. I disse 5 minuttene reiser jeg meg opp, stalker folk på instagram eller blar gjennom Facebook. Har jeg ikke disse pausene… Veeeel da blir ofte lesingen kombinert med sosiale medier – lite heldig.

Vær aktiv, spis godt og ta vare på deg selv

Jeg forstår godt at skole kan være altoppslukende, men med mindre du tar et profesjonsstudie på 3 år så har du tid til å både trene, lage godt mat og være med venner! Det å faktisk ta seg fri fra skolen og gjøre andre ting gjør også at studiene i seg selv ikke føles så uoverkommelige, og ikke minst gjør det tilværelsen 100 ganger bedre. Meld deg inn i en studentforening, ta et verv, beveg deg jevnlig og fyll på med frukt og grønt (ha gjerne med deg en del når du leser også!) så skal du se at dette går helt fint 🙂

Lykke til, alle nye studenter! Er du på Blindern så ses vi sikkert 😉

//Camilla

Kom i gang med treningen sammen med meg!

God ettermiddag jenter! Nå sitter jeg nede på kulturhuset etter å ha vært i et møte med Maria, den flotte jenta som leverer oppskrifter og kostholdsinformasjon til Fitnokjentene hver uke, og skal snart ta fatt på veien hjem. Jeg skal fortelle dere mye mer om dette møtet i morgen, men først vil jeg bare dele med dere at jeg setter opp «kom i gang»-treninger på Bøler i høst. Vi starter opp neste tirsdag (22.08) og kommer til å holde på i 4 uker fremover.

  • Tirsdager 1900
  • 4 uker varighet
  • 1 time trening hver gang
  • T-banen stopper 4 minutter unna
  • Lær hvordan du kan trene hvor som helst!
  • Sosialt
  • Innføring i teknikk i ulike øvelser – personlige tilbakemeldinger underveis
  • Fokus på styrke, med litt kondisjon
  • Enkelt utstyr i form av strikker
  • Etterfulgt av tur ved nøklevann (3,5 km) for de som har lyst til å være med
  • Pris: 800 kr

Dersom du har lyst til å være med kan du enkelt fylle ut skjemaet under – du kan selvsagt også spørre dersom det er noe mer du lurer på! Alt i alt kommer dette til å bli sosiale treningsøkter hvor du vil lære hvordan du kan trene uten mye utstyr tilgjengelig. Det spiller ingen rolle om du har trent hele livet eller om du aldri har gjort det tidligere – øktene tilpasses slik at de passer nettopp deg! Du kan spørre meg om det du måtte lure på underveis, eller ta meg til siden under gåturen dersom det er noe du vil spørre om under 4 øyne.

Jeg gleder meg masse, og håper du vil være med!

.

Den PERFEKTE lappeoppskriften!

Her i huset er det som regel Andreas som står for frokostlagingen. Han står opp hver morgen, gir meg en sjokoladebit og går så på kjøkkenet og lager eggerøre til meg. Som jeg får servert ved stuebordet. Er jeg bortskjemt? Definitivt, og jeg elsker det! Av og til får jeg likevel ånden over meg, og forsøker å gi det samme tilbake – og i dag var en slik dag. Jeg visste at det gikk en del NFL-kamper i natt (amerikansk fotball), og sa til A at han kunne sette på en kamp og bli liggende i senga mens jeg lagde frokost. 10 stjerner i boka til meg!

I tillegg til å få 10 stjerner i boka tror jeg at jeg i dag kom frem til den PERFEKTE lappeoppskriften. Lappene er proteinrike, nydelige i konsistensen, søte og sprø – I ask for no more!

♥ 1 boks mager kesam

♥2 egg
♥ 10 store spiseskjeer havregryn
♥ 1 ss hvetemel
♥ 2 ts bakepulver
♥ 2-3 ts søtning / sukker
♥ 1/2 ts salt
♥ 2 ss kokosmasse

Ha alt utenom kokosmassen i en blender og kjør til en jevn masse. Bland inn kokosmassen til slutt og la svelle i 2 minutter mens du varmer opp en panne. Jeg brukte kokosolje til å steke i, det gir en utrolig god smak, men du kan bruke hva som helst. Sett platen på ca 70% varme. Bruk en stor spiseskje til å plassere lappene utover stekepannen og stek i 1-2 minutter på hver side. Avkjøl på rist og server med brunost, syltetøy eller hva enn du liker.

En proteinrik, mettende start på dagen! 😀

Håper det faller i smak 🙂

//Camilla

Det er jo bare å…

På tirsdag fikk jeg en melding fra ei jente på snappen til Fitnokjentene (legg til «Fitnok» på snapp!), som lurte på hva hun kunne gjøre for å komme i gang med treningen. Alle hun snakket med fortalte henne at det «bare var å begynne», og om hun skulle være helt ærlig fikk dette henne til å føle seg ganske mislykket. Hun fikk nemlig ikke til.

Dette er nok en setting mange kan kjenne seg igjen i, og det er ikke så veldig rart. For vet du hva? Det er ikke bare å begynne. Eller, jo, det er jo det, men det er ikke her problemet ligger. Det dukker først opp når man skal fortsette. Når den første treningsuken er over og du ikke ser noen endring på vekta, buksa fremdeles er like trang og du tenker at dette, det hjelper jo ikke en jævla dritt – det er da det blir vanskelig.

Det er helt sikkert mange grunner til at det blir slik, men min erfaring er at det ofte skyldes to små ting:

♥ Vi gjør det vi gjør for å få resultater. 

Noe som i og for seg er greit nok, men når enden på visa er at vi gir opp fordi vi ikke får akkurat de resultatene vi higer etter, da er det ikke så allright lenger. Det verste er at resultatene helt sikkert er der, du ser de bare ikke enda. I tillegg til å gjøre midjen din smalere vil nemlig trening kunne bidra med økt følelse av energi, det smitter over på andre aspekter av livet – kanskje spiser du sunnere, du får økt bentetthet og mere muskelmasse, men dette. Det er ting du ikke ser fordi centimeterbåndet tar opp hele synsfeltet ditt!

I stedenfor å jage de magiske resultatene kan det derfor lønne seg å finne en aktivitet som du faktisk liker å drive med, og holde på med denne så lenge du liker den. Begynn med litt og øk heller til mer når du ser at du har tid.

Det å finne glede i selve aktiviteten vil nemlig føre med seg en liten ting som er helt nødvendig for at du skal kunne jobbe deg fremover, nemlig kontinuitet. Du vil klare å opprettholde treningen over tid, noe som gjør at resultatene får tid til å komme.

♥ Vi forstår ikke at edring tar tid

Er det en ting de fleste kan skryte på seg å være så er det utålmodige. Vi vil ha det vi vil ha nå, aller helst i går, og dersom vi ikke får det.. Da er det like greit å la være. Jeg vet det, for jeg er sånn selv, men etterhvert som jeg har fått noen år på baken har jeg også begynt å forstå at ting rett og slett tar tid. Og når ting tar tid, da kan jeg like greit drive med noe jeg liker (se punkt over).

For, og dette er viktig: dersom du ikke bare vil ha resultater, men resultater som varer, så er du nødt til å finne en livsstil som du kan leve med livet ut. Du er nødt til å se på hva det er du gjør (eller ikke gjør) som har ført til at du ikke er der du ønsker å være, og sette deg et mål om å endre på disse vanene over tid. Ikke gap over alt med en gang, det blir fort veldig mye, men ta for deg punkt for punkt til listen er fullført. Gi deg selv tid til å implementere de nye vanene før du tar for deg en ny, og gå et steg tilbake om du ser at du sklir ut. Vær ærlig med deg selv, sett pris på det du får til og jobb med det som ikke går så bra.

Dette er nemlig en ganske lang prosess, men jeg kan love deg at den er verdt det. Det vil du se når du sitter der med en aktiv hverdag, en selvtillit som stort sett er veldig god og et energinivå som gjør at du takler både jobb og fritid med et smil om munnen. Om du vil møte på utfordringer underveis? Garantert. Det betyr likevel ikke at det ikke er verdt det 🙂

//Camilla

Jeg gråt etter sykkelturen

I dag sto Andreas og jeg opp klokka 0630 for å sykle. Jepp, du hørte riktig! Ikke fordi vi måtte eller noe, men fordi vi fant ut i går at vi hadde lyst. Eller. Fordi han fant ut at han hadde lyst og da slang jeg meg på.

Dette er jo noe som i utgangspunktet skal være en hyggelig greie, og før hver bidige tur så har jeg en samtale med meg selv som går omtrent som det her:

«Camilla, nå skjerper du deg. Når Andreas sier «jeg synes du er så flink!» så mener han det faktisk. Hvis han sykler fortere enn deg så er det greit, for han er mann, sterkere og har syklet hele livet. Hvis han ber deg sykle først så gjør du det, du sinker han ikke, han vil dette selv»

Likevel ender det opp med at jeg blir sur, irritert, motbydelig og i dag også sutrete. Jeg HYLGREIN da vi kom inn døra hjemme fordi jeg blir så jævlig forbanna og lei meg. Lei meg fordi jeg ikke føler jeg får til, forbannet fordi han som har drevet med idrett hele jævla livet forsøker å motivere meg der jeg tråkker i vei opp bakken med syre til oppunder øra og samtidig så utrolig skuffet over at jeg ikke bare klarer å kose meg.

Men.. Det er ikke så lett da, når jeg alltid har vært dårligst i alt som har med sport å gjøre. Alltid vært sist, minst dugelig og ikke minst: aller mest redd for å prøve, for det har alltid vært synonymt med å mislykkes. Det som er annerledes denne gangen er likevel dette: jeg skal ikke slutte å prøve. Jeg skal heller gråte meg gjennom et par sykkelturer til, for Andreas sier at øvelse gjør mester og at jeg kan bli så flink til å sykle som jeg bare vil, så lenge jeg ikke gir opp.

Vi skal sykle på torsdag også. Det blir sikkert hyggelig.

//Camilla

 

Ekstra næringsrike knekkebrød!

Du som er medlem på fitnok.no vet at vi er så utrolig heldige å ha med oss Maria på laget. Maria lager nye oppskriftshefter til oss hver eneste uke, med alt fra oppskrifter og ernæringsfakta til ulike tips og triks som du kan ta med deg for å gjøre hverdagen litt lettere. I ukens hefte la hun ved disse deilige knekkebrødene, og de falt virkelig i smak hjemme hos oss! Vi er storforbrukere av knekkebrød og tømmer sikkert 4 pakker i uken – det å skulle kjøpe frøknekkebrød er derfor uaktuelt. Det å lage de selv er dog et godt alternativ og noe jeg forsøker å gjøre så ofte jeg har tid og mulighet. Andreas er ikke enig i at det skjer ofte nok…

Vil du prøve 7 dager helt gratis? Trykk HER

 

Ekstra næringsrike knekkebrød

Antall: 2 stekebrett, ca. 30-40 knekkebrød – kommer an på hvor store du kutter dem.

Tid: 6 t til bløtlegging + 1 1/2 time til forberedelser og steking.

Du trenger:

  • 5 dl frø
  • 2 ss sitronsaft
  • Vann
  • 2 dl havregryn, lettkokte*
  • 2 dl sammalt mel, som hvete, spelt, bygg, rug eller glutenfritt*
  • 2 ts bakepulver, strøkne
  • 1 ts salt

*Velg glutenfritt mel og havregryn for glutenfrie knekkebrød!

Begynn med å ha frøene i en bolle. Jeg bruker gjere en blanding av linfrø, gresskarkjerner, solsikkekjerner og sesamfrø med skall. Hell over vann så det dekker frøene og litt til. Rør inn 2 ss sitronsaft. La dette stå bløtlagt i minst 6 timer, gjerne over natten eller til du er hjemme fra jobb!

Etter bløtlegging

Ha havregryn, mel, bakepulver og salt i en bolle og bland sammen før du rører inn de bløtlagte frøene. Er deigen litt tør kan du gjerne spe på med litt mere vann til du får en grøtaktig konsistens som du enkelt kan dra utover et bakeark.

Bre røra utover to stekebrett med bakepapir og bruk en slikkepott til å få det helt jevnt. Sett brettene inn i ovnen og stek i 20 min på 160 grader varmluft. Ta de ut, kutt de opp med en pizzakutter og dytt de inn igjen i ca 45 minutter eller til de er gyldne og sprø. Følg med på stekegraden litt underveis og snu brettene / bytt plass på brettene dersom ovnen din steker ujevnt.

Ta ut knekkebrødene og la de avkjøle på en rist før du knekker de opp der du har skåret med pizzakutteren. Nytes best med deilig pålegg, men er også nydelige helt alene!

Oppskriften stammer opprinnelig fra Maria Uldahl – sjekk ut hennes blogg HER 

Vi håper det faller i smak!

//Camilla & Maria

Derfor bør du la barna bli med på kjøkkenet!

Matlaging har alltid vært en stor del av livet mitt, og jeg tror (eller vet) at veldig mye av det skyldes at jeg har fått lov til å være med på kjøkkenet fra jeg var veldig liten. Det er selvsagt trist å se at jeg rent psykisk ikke har utviklet meg en dritt fra 2-årsalderen, men jeg har i alle fall lært meg å lage mat! XD

Og det, kjære venner, å kunne lage mat, det er en stor fordel den dag i dag. Jeg tør å prøve nye ting fra butikken, kjøper sjeldent ferdigmat (unntak: tacopulver. Hallo. Jeg vet man kan lage det selv, men det fra butikken er best) og jeg er ikke redd for å smake på hverken det ene eller andre. Nå har jeg selvsagt en egeninteresse for feltet også, men jeg tviler på at denne ville vært så sterk dersom jeg ikke hadde fått lov til å kutte salat, pynte kaker og skrelle poteter fra jeg lærte å gå.

For ja, barna kan faktisk være med på kjøkkenet fra de er veldig små ( i filmen over er jeg vel 2 år og 10 mnd) – og selv om det er et forbanna mas kan det også være utrolig koselig. Man kan leke, le og grise litt sammen, samtidig som den lille får et lite forhold til den maten som serveres. Jeg var aldri kryere enn de gangene jeg stolt fortalte at «jeg har laget salaten!!». Ikke at det var noen som egentlig trodde noe annet. Det så ut som et flyhavari.

Det at jeg laget noe av maten selv gjorde likevel at jeg i større grad turte å smake. Det var ikke alt jeg likte med en gang, selvsagt, men etterhvert som jeg ble eksponert for smaken så vente jeg meg gradvis til det og i dag er det ganske lite jeg kan si at jeg ikke liker. Akevitt og blåmuggost er kanskje på den lista, men det kommer seg det også.

Så, takk mamma for at jeg har fått være med deg på kjøkkenet, og takk for at du har lært meg hvordan jeg selv kan få mine barn til å bli like glad i lage mat som meg <3

5 tips til hyggelig matlaging med arvingen – lært av mamma. 

  • La barnet få lov til å utforske, og se en annen vei når paprikaen ender opp i 4 store biter i en salatbolle. Det er lov å telle til 10 mens du gjentar for deg selv at «salat er salat».
  • Jeg leste en gang at du skal gi barnet en «skarp kniv» for da er det lettere å kutte opp grønnsaker, men når kidden er 3 år gammel og like forutsigbar som en katt så ville jeg gått for den sløvesete kniven i skuffen. Kjipt å bli knivstukket før potetmosen er servert.
  • Lær barna å skrelle poteter, steke pannekaker og lage vafler. Hvorfor? Fordi dette er de kjedeligste jobbene i verden. På denne måten kan du sette bort disse oppgavene i all overskuelig fremtid.
  • La barnet ha sin egen handlekurv i butikken, men vær klar over at det kan havne ting oppi der som du egentlig ikke skal ha. Har du en stor handlevogn i tillegg, eller Gud forby: flere barn med handlekurv, bør du også være forberedt på en del skriking og hyling fordi det er urettferdig at Elliot får trille rundt på brokkolien og ikke Elias.
  • Husk at barnet mest sannsynlig kommer til å gå sin vei etter 10 minutter. Om dere baker pepperkaker eller lager middag må du derfor være forberedt på å gjøre mesteparten av jobben selv! Smør deg likevel med tålmodighet, etter hvert som de blir eldre kan du tvinge de til å gjøre mye mer. Helt til de når puberteten, da er de fortapt for alltid.

Lykke til, og del gjerne med oss dersom du også har noen gode kjøkkentips? 😀

//Camilla

Slik reduserer du sukkersuget

Hei Camilla. Det er gøy å følge deg! Jeg lurer på om du har noen gode tips til hva man kan spise ved sukkersug?

Det er så utrolig morsomt at dere sender meg spørsmål, og når dere tar dere tid til det skal jeg selvsagt også svare ordentlig! Noe annet skulle tross alt bare mangle 🙂

Når det kommer til dette med sukkersug er forslagene mange: du kan drikke vann, pusse tenna eller begynne på et tilskudd av krom, og det er sikkert fint det, om du vil ha en løsning der og da (min løsning er som regel å ta en bit sjokolade), men det som kanskje burde være spørsmålet er hvorfor dette sukkersuget i utgangspunktet dukker opp?

Det finnes ekstremt lite studier på området, så selv om det ikke er det man skal gjøre kan jeg ikke annet enn å bruke meg selv og mine egne erfaringer som eksempel.. Så here we go.


De dagene hvor jeg ikke har en fast måltidsrytme så merker jeg at lysten på noe godt er mye sterkere enn ellers. Vi har alltid sjokolade hjemme, og det er vanligvis ikke noe problem, men om jeg ikke har spist skikkelig er hånda nedi den posen fortere enn svint..

Først tips på veien mot litt mindre søtsug er derfor dette

♥ Spis gode, regelmessige måltider som holder deg mett gjennom dagen. 

Dette betyr, for min del: Frokost, lunsj, lunsj 2 og middag. Vi spiser middag seint, så lunsj nr 2 er på en måte kveldsmaten, bare litt tidlig på dagen. Det kan godt være at du liker å spise færre ganger enn dette, og om det funker for deg så kjør på, men pass i såfall på at du får i deg nok mat til hvert måltid.


Selv om jeg spiser regelmessig blir jeg fort hangry (hungry + angry) om måltidene ikke inneholder nok proteiner. Ikke fordi jeg ikke får nok energi, men fordi jeg blir sulten igjen så forbannet fort!

♥ La hvert måltid inneholde en god kilde til protein

Proteiner får vi fra alt med øyne, og alt som kommer fra dette i tillegg til belgfrukter og korn (sistnevnte gjelder da spesielt vegetarianere). Syrnet ost (cottage cheese, kesam, skyr), kjøttpålegg, kjøtt, fisk og fugl er gode alternativer! Her går det mye i eggerøre, kokte egg, skinke og kylling.


Hovedmåltider er også vel og bra, men er du som meg så trenger du gjerne litt mat mellom måltidene også. Selv har jeg gjerne med meg en kurv med nektariner og en pose med gulrøtter på jobb, og det er ikke sjeldent at alt dette forsvinner i løpet av en dag! Det er helt sikkert noen som gjerne vil påpeke at det er sukker i frukt og at man ikke burde spise for mye av det, men vet du hva? Jeg orker ikke høre det. Jeg har, per dags dato, aldri hørt om noen som har gått opp i vekt eller fått laber helse av å spise for mye frukt og grønnsaker. Den dagen jeg gjør det skal jeg ta det opp til vurdering.

♥ Ha frukt og grønt tilgjengelig i løpet av dagen slik at du har noe å knaske på mellom måltidene!

Nå mener jeg selvsagt ikke at du bør spise hele tiden, men har du lyst på noe så vil jeg tørre å påstå at en gulrot eller en nektarin, eller to av hver, er et ganske godt alternativ.


I tillegg til mat merker jeg at jeg fort får lyst på noe digg om jeg ikke drikker ordentlig gjennom dagen. Kaffe og burn er fint det, men av en eller annen grunn behøver jeg visst også å få i meg litt vann av og til..

♥ Ha en vannflaske på pulten din!

Du behøver ikke drikke om du ikke er tørst, men det å ha noe tilgjengelig er ofte veldig lurt likevel 😀


Sist, men ikke minst, så finnes det faktisk en ting som virkelig hjelper på søtsuget både der og da og på generell basis, og det er fysisk aktivitet. Det å ta seg en god tur ute i skogen eller å dra i gang en liten styrkeøkt gjør så utrolig mye for selvfølelsen, og med det forsvinner ofte søstsuget. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at selvfølelse og spisemønstre ofte henger sammen. Uten at jeg kan så alt for mye om temaet enda så er en tanke at fysisk aktivitet, da spesielt med litt puls, frigir lykkehormoner som igjen kan fungere som en «substitutt» til for eksempel sjokolade (som utskiller liknende hormoner). Det å bruke kroppen aktivt og være i bevegelse er derfor et av de beste tipsene jeg kan gi dere!

♥ Vær i aktivitet


Jeg skrev sist, men ikke minst over før jeg kom på at jeg ikke har nevnt det viktigste enda. Og det er at det er fullstendig lov å spise sjokolade, is og pottis innimellom. Om du unner deg en skål med is noen ganger i uken, eller tar en sjokoladebit (eller 10) i ny og ne, så er ikke det et problem! Det er nemlig HELT greit å ha lyst på noe søtt innimellom, det har vi alle sammen (om noen sier noe annet så er jeg sikker på at de lyver). Problemet dukker først opp dersom du ikke klarer å kontrollere inntaket overhodet, om du bruker mat som trøst eller for å komme unna følelser som du ikke helt tør å føle på. Og gjør du det, vel da vil jeg egentlig anbefale deg å..

♥ Snakke med noen

Et «uheldig» spisemønster kan nemlig være et tegn på at det egentlig er noe annet, mer psykologisk, som ligger og lurer i bunnen, og i så tilfelle er det nettopp en psykolog du bør oppsøke. Det er ingenting nedverdigende ved det. Det finnes tross alt mennesker der ute som kan mer om oss enn vi gjør selv, så hvorfor ikke la en av de hjelpe deg?

Jeg vet at det du sikkert ønsket deg var en quick fix, en rask løsning som alltid fungerer, men jeg beklager, det har jeg ikke. Du må gjerne pusse tenna eller drikke et glass salmiakk (ikke gjør det, du kan etse opp spiserøret ditt), men jeg foreslår heller at du tar tak i roten til problemet. Og har du ikke noe problem? Spis den sjokoladen da vel!

//Camilla

Drastiske forandringer i hverdagen!

Det er vel slik jeg best kan beskrive årets sommermåneder. For de fleste er dette tiden hvor man endelig kan slappe litt av og nyte lange sommerkvelder med gode venner, få tid til treningen og komme seg på beina igjen etter en hektisk vår, men for oss har det vært det totalt motsatte. Vi har pusset opp leiligheten (den er til salgs btw, klikk HER – åpenbart egenreklame), begynt i nye jobber og hatt en ganske stor omveltning i hverdagen generelt, noe som for min del har betydd mindre tid til trening og det jeg ellers liker å gjøre. Det er på ingen måte synd på meg, jeg har det jeg trenger, en god helse og mulighet til å gjøre det jeg vil, men jeg merker likevel at jeg er på vei inn i en livsstil hvor det å prioritere kommer til å bli ganske viktig.

Til høsten (det vil si om 3 uker) begynner jeg nemlig å studere psykologi, og å skulle kombinere dette med en fulltidsjobb, oppussing av rekkehus og livet ellers kommer rett og slett til å bli skikkelig tungt. Det kommer til å gå helt fint, det er jeg sikker på, men for å få tid til å gjennomføre treningen slik jeg ønsker det, lage den maten jeg liker og ikke minst ha tid til å gå tur med hunden hver dag så er jeg nødt til å lage meg en bunnsolid kalender. Midt oppi dette har jeg også en kjæreste som fortjener litt oppmerksomhet innimellom, så jeg får vel få han inn i kalenderen på en eller annen måte også.

Jeg har selvsagt begynt å drodle litt over hvordan jeg skal legge opp denne kalenderen allerede, og dette er de punktene jeg har notert ned så langt:

1) Jeg må trene tidlig på dagen

Jeg er alt for godt kjent med dørstokkmila og vet at jeg ikke kommer til å dra på trening etter en lang dag med skole og jobb. Dersom jeg lar dette rusle og gå over tid kommer jeg til å ende opp med en vond nakke, hodepine, armer som sovner om natten og ikke minst et energinivå som ikke er der jeg ønsker at det skal være. For å få tid til treningen er jeg derfor nødt til å gjennomføre dette tidlig på dagen!

2) Vi må storhandle

Dette er vi ganske gode på allerede og jeg merker at vi er blitt nokså avhengige av en fastsatt middagsplan for å komme oss greit gjennom uken. Ja, det tar litt tid de mandagene vi handler, men det sparer oss også for en del frustrasjon av typen «nå var det JEG som spurte hva DU ville ha til middag» de resterende dagene. Det å ha det vi behøver til frokost og lunsj tilgjengelig gjør også at det blir færre turer innom butikken = færre impulskjøp = mindre penger brukt på mat. Matbudsjettet vårt er stort nok som det er…

3) Jeg må legge meg om kveldene

Er det én ting jeg har vært helt rævva på de siste to månedene så er det å komme meg i seng om kvelden. Dette går igjen utover neste dag da jeg blir å sove alt for lenge. Ikke til 11 liksom, jeg er oppe rundt 9, men Hugo skal ut på tur, frokost skal spises og ting skal gjøres og vippsalabim er jeg ikke på jobb før 13. Det fungerer ikke akkurat i lengden! Vi har heldigvis begynt å legge oss tidligere allerede, så da er det bare å fortsette i det sporet.

4) Jeg må lære meg å koble av

Sosiale medier, mail og kunder er all fun and games, helt til jeg sitter der med telefonen i hånda klokken 22 en lørdag kveld og «bare skal»… Jeg må lære meg å legge fra meg jobben når jeg kommer hjem, slik at jeg faktisk får et skille mellom jobb og fritid! Dette går foreløpig ikke så veldig bra, men jeg jobber stadig med saken.

Så, det er den foreløpige planen for hvordan jeg skal komme meg gjennom høsten! Kanskje du har noen gode tips til meg du også?

//Camilla

Vil jeg ikke ha resultater?

Jeg synes det er bra at du slår et slag for de som ikke føler seg bra med sin egen kropp. Samtidig så lurer jeg litt på hvor du selv ligger oppe i dette. Du er jo en som jobber med trening, og som jeg antar har trent selv i en rekke år. Brenner du ikke for treningen, og for å oppnå resultater selv?

I natt tikket denne kommentaren inn på et av bildene mine på instagram, og den fikk meg virkelig til å tenke. Ikke på at vedkommende er et troll, eller hvordan han VÅGER å stille et kritisk spørsmål til meg og det jeg driver med (til dere som ikke forstår: dette er ironi. Samfunnet er avhengig av at noen tør å stille nettopp kritiske spørsmål), men på hvilken vekt jeg tillegger resultater.

For jeg, som alle andre, er jo glad i å se at det jeg gjør har en eller annen form for effekt. Selv om jeg er født med total mangel på konkurranseinstinkt setter jeg pris på å komme meg fremover, men jeg måler det ikke i vekt, centimeter eller antall kilo løftet på gymmet. Ja, det er gøy å bli sterkere, men det er enda morsommere å kjenne at jeg takler hverdagen så vanvittig mye bedre nå enn jeg gjorde for 3-4 år siden. Det er deilig å løpe fortere, men jeg setter enda mer pris på at jeg nå går daglige turer fordi jeg vil – ikke fordi jeg føler at jeg må. Det er digg at buksene mine passer, men det som virkelig er fantastisk er at jeg bærer de med stolthet. At jeg føler meg flott.

Det er lett å tallfeste fremgang, men for min gir ikke dette meg noe som helst. Det å jakte på et tall – om det så er på badevekten eller i markløft – gir meg en konstant følelse av at jeg ikke strekker til ved å være den jeg er nå, en følelse jeg virkelig ikke liker å ha.

Jeg pleier ofte å si til mine kunder at kroppsvekt eller antall kilo løftet på treningssenteret kan ses på som en bivirkning av den innsatsen man legger ned. Er man snill med seg selv, tar vare på kroppen sin, spiser mat som gjør en godt og trener noe man liker så vil resultatene komme av seg selv, uten at vi i stor grad behøver å fokusere på det. Ved å heller legge vekt på hva som gjøres, hvilke valg som tas og ikke minst hva som føles godt for den enkelte vil man klare å gå opp en sti som man faktisk trives på, i stedet for å gå i kø etter alle andre kun for resultatene sin del.

Misforstå meg rett; jeg vet at resultater også kan virke motiverende for noen og at alle ikke er som meg. Samtidig er jeg hellig overbevist om at de som lykkes, de som er best i verden og de som faktisk klarer å gå ned i vekt og bli der: de verdsetter andre ting enn bare resultatene i seg selv. De finner en egen glede i det de driver med og bruker dette som en indre driv til å fortsette med den jobben som legges ned.

Så jo, gi meg gjerne resultater, men da aller helst i form av velvære <3

//Camilla

1 2 3 72

Blogglisten hits