Archive of ‘Tanker’ category

Når journalistene glemmer å bruke hjernen

Det er ikke så veldig ofte jeg kjenner på den følelsen som kalles «irritasjon». Det kommer nok av at jeg generelt sett gir ganske faen og seiler min egen sjø (noe som kan være både positivt og negativt), men av og til lar jeg meg likevel påvirke i nettopp den irriterende retningen.

Som i går, feks, da en veldig god venninne av meg (som også er journalist og selv ble kvalm av hele teksten) sendte meg link til denne artikkelen publisert i ELLE:

SLIK FÅR DU FLATERE MAGE UTEN Å TRENE!

For unnskyld meg: er det viktigere å ha en flat mage enn å være i form? Er det viktigere å se slank ut enn å ta vare på kroppen og helsen sin?

Jeg forstår at ELLE vil ha klikk og at overskriften selger, men jeg skulle så gjerne ønske at de samtidig tok seg 30 sekunder til å tenke gjennom hvilke signaler dette sender ut til unge jenter der ute. For tro det eller ei, det er ingen grunn til å «stresse over at bikinisesongen er i gang» bare fordi man ikke har en flat mage. Det finnes nemlig bikinier i alle typer størrelser, og jeg tror de fleste av oss klarer å både sole oss og bade selv om magen gjør at vi ikke ser tissen vår om vi titter rett ned. Vi klarer også å kle oss minimalt i med klær selv om vi har celulitter, pupper som står i forskjellige vinkler og overarmer som vinker like mye som hendene når vi ser noen vi kjenner. Ikke bare klarer vi det, vi har all rett til det.

Så, fuck dere. Og fuck de signalene dere sender ut. Jeg har ikke tenkt å drikke kaffe for å kunne gå på do oftere, eller putte i meg piller fra apoteket før jeg stikker på stranda i sommer, det har jeg tenkt til å gjøre med den kroppen jeg har. En kropp som trener, får i seg mye god mat og er i bevegelse – noe som er hundre ganger viktigere enn at den ser «bikiniklar» ut i følge deres standarder. For, tro det eller ei, jeg har allerede en bikini og jeg er klar for stranda.

//Camilla

 

 

Økt selvbilde = vektnedgang!!

I dag tidlig (da jeg logget meg inn her) ble jeg gjort oppmerksom på at min gode venn Fredrik Gyllensten hadde lagt ut denne artikkelen på sin hjemmeside:

«Overvekt er dødelig, har *elsk kroppen din*-trenden gått for langt?»

Og spurt om jeg ikke ville gi en liten kommentar til det hele. Noe jeg gjerne vil. Ikke fordi jeg mener Fredrik tar feil hva gjelder overvekt, men fordi jeg er uenig i det han legger til grunn for sine uttalelser, nemlig psykologien.

«Om du elsker kroppen din som den er, selv om du er overvektig, så kan det med den tankegangen lett ende opp med at du ikke gidder å bruke energi på det arbeidet som trengs for å gå ned i vekt.»

Det er nemlig ingen tvil om at overvekt er skadelig, at det tar mange liv hver eneste dag og at det kan gjøre livet for den enkelte vanskelig å leve, dette finnes det en hel haug med tall på. Det som derimot kan trekkes i tvil er at det man må gjøre for å endre på dette er å «hate seg selv litt mer». Eller som Fredrik sier: «Du bør […] ikke være fornøyd med din egen kropp».

Det viser seg nemlig at det ofte er det totalt motsatte som er tilfelle: Dersom du klarer å forbedre ditt selvbilde øker du ikke bare sjansen for å gå ned i vekt og bli der, men det er også sannsynlig at du utvikler bedre spisemønstre og klarer å regulere inntaket ditt i mye større grad enn tidligere (1). Jeg mener… Rekk opp hånda alle som har følt seg som en dritt, og derfor stikki på butikken og kjøpt en pose med pottis som deretter har gått ned på høykant? Hånda i været om du har latt være å dra på trening fordi det «ikke finnes noe håp likevel», så du kan likegreit bli sittende på sofaen? Skrik «halla» om du har endt opp med å tømme hele dessertbordet på konfirmasjonen til kusina de, fordi du er et svakt menneske som ikke klarer en damn shit likevel?

Body image problems are associated with poorer weight outcomes and increased chances of relapse.

Det er ganske fascinerende egentlig, hvordan vi i livet ellers tar denne «do what makes you happy»-tankegangen som en selvfølge, mens vi i stor grad forkaster den når det kommer til kropp. Vi blir for eksempel fortalt at vi skal velge yrke på bakgrunn av egne interesser og at suksessen vil komme «av seg selv» så lenge vi jobber med noe vi elsker. Jeg har aldri hørt en sjef si: «CAMILLA!!! Hat jobben din litt mer a, slik at vi tjener no cash. Endring skjer ikke om du er fornøyd vet du!». For sannsynligheten er vel større for at jeg vil gjøre en god jobb om jeg faktisk elsker det jeg driver med?

Eller, direkte oversatt:

Den indre motivasjonen (jeg elsker jobben min) vil ta meg mye lenger enn den ytre (jeg vil ha en fet bonus) noen gang vil klare.

Og det samme gjelder, tro det eller ei, for helsen vår. Dersom du digger det du gjør, liker den du er og spiser sunt fordi du LIKER DET er sjansen for at du fortsetter med dette til evig tid ganske stor. Dersom du derimot gjør det fordi du ikke er fornøyd med det du ser i speilet, for å passe inn i en kjole eller for å få noen til å like deg, vel, da er det ganske plausibelt at du kaster deg på en eller annen ekstrem lavkaloridiett og detter av lasset før vognen i det hele tatt har begynt å bevege seg fremover.

«When your motivation is [external] you tend to take the shortest path to the desired outcome» ( Ed Deci )


Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette her, men jeg forsøker meg på :

Problemet er ikke hva den enkelte veier, men de valgene som har ført til denne overvekten. Løsningen «du bør ikke være fornøyd med kroppen din» blir dermed helt meningsløs – for denne tankegangen var mest sannsynlig en medvirkende faktor til at overvekten kom på in the first place. I allefall dersom du er kvinne (sorry, men sånn er det bare).

Det handler med andre ord ikke om å «hylle overvekt», som så mange synes å tro, men om å legge til rette for endring. For face it. Nå har vi forsøkt å bodyshame hverandre i mange år, og hva har skjedd?

//Camilla

1 : https://ijbnpa.biomedcentral.com/articles/10.1186/1479-5868-8-75

Har jeg tatt meg vann over hodet?

Som dere sikkert har merket har bloggen blitt nedprioritert den siste uken som en følge av nylanseringen, men ta det helt med ro: jeg lover at det ikke skal fortsette slik! Jeg skal selvsagt fortsette å dele relevant informasjon omkring helse, trening og kosthold, og fra høsten av blir det mest sannsynlig litt mer om den psykiske helsen også. Jeg har jo, gal som jeg er, bestemt meg for å begynne å studere fra august, uten at jeg helt vet hvor jeg skal finne tid til det.

For er det en ting som er helt sikkert så er det at døgnet er ganske fullbooket slik det er. Spesielt når jeg ikke har råd til å ansette noen og derfor fungerer som både daglig leder, markedsføringsjef, kunderådgiver, treningsansvarlig og livsstilsveileder på en og samme tid! Det positive med dette er at jeg lærer noe nytt hver eneste dag (i dag: facebookannonsering), det negative at jeg føler jeg har fått en jobb etter å ha løyet på CVen. Det er litt som når man går på videregående og tenker at integralregning er det som kommer til å definere resten av livet ditt, også får du en jobb og innser at skolen ikke har forberedt deg på virkeligheten i det hele tatt.

Samtidig koser jeg meg jo gløgg i hjel, for jeg elsker tross alt å lære nye ting. Jeg synes det er spennende å utarbeide markedsføringsstrategier og lage planer for hvordan jeg skal gi medlemmene det beste hver eneste dag, men jeg må også innrømme at det er skikkelig, skikkelig skummelt. For hva om jeg ikke får det til? Hva om jeg mislykkes? Det er en grunn til at jeg har brukt 6 måneder på å faktisk tørre å lansere, og selv om det virker å gå bra for øyeblikket sitter styggen på ryggen der og minner meg på alt som kan gå galt. Og det er litt skummelt når jeg tilbringer store deler av dagen helt alene, inni mitt eget hode.

Det neste på agendaen nå er med andre ord å finne et kontor hvor jeg kan jobbe rundt folk og snakke med andre mennesker i løpet av dagen, for er det en ting som er helt sikkert så er det at hjemmekontor ikke fungerer for meg. Jeg har jo ingen å skravle med!! Andreas får kanskje 100 meldinger i løpet av dagen fra en frustrert Camilla, stakar, noe som ikke akkurat er positivt for hverken han eller meg. Derfor har jeg bestemt meg for å leie plass i et kontorfellesskap, og allerede 19. juni (tror det er en mandag) skal jeg teste ut et sted ute ved Slemmestad. Det passer fint siden A jobber i Asker og derfor kan sitte på med meg til toget. Lucky bastard.

Men først skal jeg ta en velfortjent frikveld i dag, før det blir litt jobb igjen i morgen formiddag. Da kommer nemlig Tonje på besøk, ei jente jeg er så vanvittig glad for å ha med meg på laget oppi alt dette her. I tillegg til å være en moralsk støtte har hun nemlig utarbeidet noen formler i Word som gjør at jeg kan sende ut ukentlige mailer til de forskjellige medlemmene basert på hvor lenge de har vært i systemet, noe som jo gjør at oppfølgingen blir enda bedre!! Vet ikke helt hva jeg har gjort for å fortjene en sånn venn, men jeg er evig takknemlig.

Til vi snakkes igjen: spis grønnsakene dine og beveg deg!

//Camilla

Slik blir du komfortabel på treningssenteret!

JEG HAR BURSDAG!!!

Jeg er en av de som du ikke behøver å bekymre deg for at du glemmer bursdagen til, for det er det første jeg nevner i enhver setting så snart dagen nærmer seg. Jeg gjør det selvsagt av helt uegoistiske grunner: jeg vil ikke at den jeg møter skal settes i en ukomfortabel situasjon, ved at han eller hun ikke får greie på at det er bursdagen min før i etterkant! Det har selvsagt ingenting å gjøre med det at jeg elsker oppmerksomhet generelt og bursdager spesielt…

Men nok om meg, liksom. I dag tenkte jeg nemlig jeg skulle ta opp dette spørsmålet som er kommet inn fra ei jente som har lyst til å begynne å trene på et treningssenter. Problemet er bare at det rett og slett er litt ukomfortabelt, noe jeg kan kjenne meg veldig igjen i!

Hei, Camilla! Jeg blir virkelig inspirert av bloggen din og får ny lyst til å trene. Etter flere forsøk med null fremgang og dårlig selvfølelse har jeg nå skjønt at jeg må endre hele tankegangen min for kunne få det til. Det er en ting.. Jeg lurer på om du har noen tips på hvordan jeg kan bli komfortabel på treningssenteret? Jeg synes ofte det er så ukomfortabelt og skulle trene der, og ender ofte opp med kun en løpetur på mølla. Det så mange folk på treningssenteret, og mange av de er jo så proffe og “fitte” at jeg ikke tør å ta plass. Jeg blir redd for å gjøre feil og føler meg bare stor og utrolig tåpelig. Har du noen tips til hvordan jeg kan endre på dette?

Jeg synes det er like morsomt hver gang noen skal bøye det engelske ordet «fit» i flertall på norsk, for vi skjønner jo alle hvor det ender hen.. Det minner meg om den gangen jeg skulle reise til Bali for å «studere» (det var mest øl og solings), og fortalte mamma at jeg gruet meg fordi alle der nede garantert kom til å være «superfitte». Ikke innafor!! *knis* XD

Jeg forstår utrolig godt at det kan være både ukomfortabelt og skummelt å skulle begynne å trene på et senter. Som innsender skriver føler man seg fort lit «underlegen» alle andre, noe som virkelig ikke er en god følelse å kjenne på! Bedre blir det heller ikke av at det å gå inn på et treningssenter i Norge er som å entre en helt egen moteverden hvor hår, negler, øyevipper og bekledning ser ut til å ha vært planlagt ukesvis i forkant av økten, og den ene kompliserte øvelsen etter den andre blir vist frem. Setter jeg det hele på spissen nå? Selvsagt, men jeg tror likevel at det er nettopp dette mange føler på: de passer ikke inn.

Det kan være mange årsaker til at vi føler på nettopp dette, men i bunn og grunn tror jeg det handler om en slags følelse av å ikke få til. Vi er kanskje ikke så godt kjent med de ulike øvelsene, er redde for å gjøre noe feil med apparatene og ender derfor opp med å gjøre det samme dag ut og dag inn – selv om vi egentlig ikke synes det er så gøy! Vi har kanskje lyst til å prøve oss på styrke, men vet ikke helt hvor vi skal begynne, og da er det enklere å gå for den velkjente tredemøllen. Det er tross alt vanskelig å bomme helt på det å gå.

For å finne vår plass på senteret tror jeg derfor at det vi bør begynne med er å skaffe oss kunnskap om det vi skal gjøre. Skal du trene styrke? Søk opp noen øvelser på forhånd, prøv disse hjemme og finn deg et område på senteret hvor du kjenner deg greit komfortabel. Det å gå til tøye- eller slyngeområdet kan være fint, du trenger nemlig ikke så mye utstyr for å komme i gang! Vi vil gjerne kjøre gjennom hele kroppen når vi først er på trening, så forsøk deg for eksempel på disse fire øvelsene (trykk på øvelsen for film). 3 x 6-12 per øvelse er helt supert!

  1. Goblet squat
  2. Pushups
  3. Splitbøy
  4. Roing i slynge

Filmene er lånt av av Prehabtrening.no

Du behøver nemlig ikke å gjøre så mye for å få en effekt, og her ligger tips nr 2: Gjør det du vet du mestrer, og ta det derifra! Det å gå på senteret og kjenne at man har kontroll på det man skal gjennom vil nemlig gjøre det hele mye enklere. Går du dit uten en plan, og uten vissheten om at du får til øvelsene du skal prøve deg på så er det fort gjort å miste motet og snu i døra. Begynn heller rolig, og jobb deg gradvis oppover! Etterhvert som du blir mer komfortabel vil det å forsøke seg på nye og mer kompliserte øvelser bli mye lettere.

Sist, men ikke minst, er det alltid lettere å prøve seg på noe nytt når man er flere. Har du en venninne eller kjæreste du kan trene med? Eller kanskje du har mulighet til å melde deg på en gruppetime, slik at du får en liten innføring i de ulike teknikkene? Uansett så vil det alltid være lettere å både komme seg på trening og gjennomføre dersom du har en partner eller flere rundt deg.

Og du? Husk at de fleste som trener på et senter er der for sin egen skyld, og at de mest sannsynlig fokuser aller mest på seg selv. Det er garantert mange der som er i samme situasjon som deg også! Fokuser på deg selv, gjør din greie og husk at det kun er øvelse som gjør mester: alle har vært der du er på et eller annet tidspunkt 🙂

//Camilla

Bildedryss fra Kypros og en liten hemmelighet!

Jeg lovte dere en update fra Kypros i dag, og siden jeg er en dame som stort sett holder det jeg lover (i allefall i sånn 50% av tilfellene) så er det nettopp det dere skal få!

Jeg fortalte jo allerede i går om hvor nervøs jeg var, men det viste seg jo fort at dette var totalt unødvendige nerver. Makan til gjeng har jeg nemlig ikke møtt på en stund, og alle sammen fant fort tonen – og bondet over samme, dårlige humor. Det var vel egentlig det som gjorde turen så bra, all latteren! Og treningene, selvsagt. Men 11 treningsøkter kan fort bli litt langtekkelig om det ikke spes på med en eneste latterkule..

Vi var gjennom alt fra intervaller på stranden til bootcamp og styrke med strikk i løpet av uken og bygget oss gradvis oppover i intensitet og motstand fra dag 1. Det er tross alt meningen at alle skal kunne være med og gjennomføre med et smil om munnen! Samtidig fikk alle mulighet til å gå enten opp eller ned i intensitet på de ulike øktene, slik at de kunne justere treningsmengden ut i fra både form og erfaring.

Kos dere med bildene folkens! Her skal jeg i gang med siste innspurt på et prosjekt jeg har gnudd på og jobbet med i snart 6 måneder. Om alt går som det skal så vil jeg kunne publisere alt for dere i løpet av et par uker! Det er skikkelig rart hvor nervøs man kan bli for å vise frem noe man har brukt så mye tid og krefter på å sette sammen, men forhåpentligvis blir det helt kanon når det kommer ut. Og blir det ikke det.. Vel, da har jeg i alle fall forsøkt!! Jeg forteller alle mine kunder, venner og bekjente at de må tørre å satse på det de vil, så jeg kan jo liksom ikke være noe dårligere selv. Hver gang jeg har nevnt mine bekymringer for jentene har jeg fått noe slik tilbake:

«Du tvang meg til å slutte i jobben min, da må da du tørre det her»

Eller

«Nå har jeg bestilt tur til Bali helt alene, så nå holder du kjeft og knuser på».

Så… Da gjør jeg vel det da! Jeg skal dele ALT med dere så fort som mulig, og jeg lover dere… Det kommer til å bli bra! *believe in my self*

//Camilla

5 myter om celulitter, og hva som faktisk fungerer!

I går tikket det inn en undrende kommentar, og jeg fant ut at jeg like greit kunne ta det hele for meg i et skikkelig innlegg. Cellulitter ser nemlig ut til å være et problem som går igjen hos mange, og noe de fleste har lyst til å gjøre noe med. Vi kjøper kremer, piller og laserbehandlinger i dyre dommer, men spørsmålet gjenstår: er det egentlig noe som fungerer?

Hva er cellulitter?

Før jeg begir meg ut på en lang tirade om hvorfor du kan spare pengene dine så tenker jeg at det er greit å forklare hva cellulitter faktisk er. Navnet i seg selv peker nemlig i retning av at det er en form for betennelse (endingen «itt» = betennelsestilstand), men det har vist seg at dette bare er bullshit. Så, er det noen som forteller deg at du må ta en detox for å få giftstoffer ut av kroppen og bli kvitt ulike betennelser for å få bukt med cellulittene dine? Dytt hodet deres ned i produktene de forsøker å selge deg og si at du heldigvis har nyrer som kan gjøre den jobben.

Likevel er det slik at huden vår, det er ikke bare en tynn film som ligger rundt hele kroppen. Den er bygget opp av forskjellige lag, og de to første kalles epidermis (ytterst) og dermis (nivå 2). Innenfor disse to lagene befinner det seg et lag med fett, og når dette fettet på en eller annen måte finner sin vei ut i dermis, da får vi cellulitter.

Dermis i seg selv består av kollagen, vann og elastiske fibre, og jo tykkere det er, jo mindre cellulitter får vi. Det er derfor menn sjeldent har cellulitter – de har tykkere hudlag og en annen type fettlagring i underhuden (damn them). Det å ha et adekvat inntak av vann og kollagen kan derfor spille en rolle her, men jeg har ikke funnet det grann med vitenskap som støtter oppunder mine tanker, så jeg ville ikke gått ut og kjøpt kollagenpiller med det første. Vann derimot, det må du gjerne drikke nok av!

 Myter om cellulitter

♦ Cellulitter får du bare om du ikke trener. 

Bullshit. Cellulitter er ekstremt genetisk betinget og kommer uavhengig av om du er i god, dårlig eller middels form. Det er likevel bred enighet om at synligheten av cellulittene kan bli mindre med et godt kosthold, regelmessig trening og eventuelt vektnedgang dersom du har mye overflødig fett i «problemområdene». Betyr det at du må ned i vekt og at litt cellulitthud på lårene gjør deg uverdig som menneske? Hell no!

♦  Du bør ty til kardio om du vil ha mindre cellulitter!

NEI! Underhudsfettet er noe vi i liten grad kan påvirke, så det vi må gjøre noe med er det som ligger under der. Og hva er det? MUSKLER! Ved å trene deg til en høyere muskelmasse vil huden fremstå som glattere og risikoen for lårhalsbrudd vil dessuten bli mindre. Win win, eller noe.

♦ En krem mot cellulitter gjør susen!

Du må gjerne smøre deg inn for å få myk og spenstig hud, men om du kjøper en nøytral variant på apoteket eller om du går for en dyr, parfymert, koffeintilsatt cellulittkrem vil ikke spille en liten trille en gang. Du må gjerne tro at den kremen du kjøpte en gang på 90-tallet faktisk ga effekt, men sannheten er nok heller at du gikk fra sahara-rumpe til babyhud, og at du derfor følte en viss bedring.

For, som nevnt over, ligger ikke problemet i selve huden, men i fettet som ligger hele to lag ned. Og jeg beklager å måtte si det: kremen er «tatt opp» lenge før den når dette området! Nyere studier har vist at det kan ha en viss effekt om du bruker en krem som inneholder vitamin A og kombinerer dette med å sette strøm på huden slik at transporten mellom cellene går lettere… Jeg tror jeg holder meg unna bilbatteriet likevel, jeg.

♦  Massasje må vel fungere?

Kanskje akutt, men ikke på sikt. Massasje kan ha en viss effekt «der og da» siden blodsirkulasjonen øker og noe av væsken i området derfor transporteres bort, men fettet vil fremdeles være akkurat der det er! Det å bruke tusenvis av kroner på en eller annen massasjeterapi som skal fjerne cellulitter er derfor 100% bortkastet. Spar penga!

♦  Hva med laser?

Dette er kanskje den eneste formen som kan vise seg å ha en viss effekt, men man vet enda ikke om effekten varer utover 6 mnd.

Hva kan du gjøre?

Med mindre du vil investere flerfoldige tusen i en laserbehandling som kanskje ikke gir resultater utover 6 mnd så er den beste veien å gå et sunt kosthold, gode drikkvaner og regelmessig styrketrening. Større muskler vil, som sagt, gjøre så huden legger seg jevnere over them thighs. Røyker du kan det også være en ide å stumpe denne, da det har vist seg å ha en negativ effekt.

Likevel er det også sånn at cellulitter, det er genetisk betinget – noen har mer enn andre! Du kan leve resten av livet med å se deg selv i speilet og lure på hvilken krem du skal prøve deg på i dag, eller du kan gjøre det beste ut av det du har fått og leve et lykkelig liv selv om du har litt kunsterisk hud her og der. Jeg har cellulitter, og har aldri ofret de en eneste tanke, og har heller ikke tenkt å begynne med det i dag.

Har du prøvd noen ulike metoder for å få bukt med cellulittene?

//Camilla

Slik kom jeg meg ut av den onde sirkelen

Hvordan klarte du å få en bedre forhold til mat? Konkrete tips? Og hva er ditt beste tips mot overspising?

Jeg klarer ikke bare å unne meg et kakestykke eller noen biter med pizza..

Hver gang jeg kjører en spørsmålsrunde så dukker denne opp, og like ofte føler jeg at jeg ikke får gitt et ordentlig svar. Jeg skulle så gjerne ha sagt at «jeg fulgte denne 12-trinnsmetoden her» eller lagt all ære over på positivt selvsnakk, men sannheten er nok heller at det hele har vært en ganske «sammensatt reise». For det å ha et positivt forhold til mat handler, for meg, like mye om å ha et positivt forhold til meg selv.

Mat for meg var nemlig en metode jeg tø til for å døyve følelser, belønne meg selv eller for å skape kontroll. Jeg hadde en fiks tanke om at jeg kom til å ende opp som lykkelig dersom jeg bare kontrollerte alt som gikk inn i mathullet, og passet på å bare spise «sunne ting». Når inntaket i ukedagene primært kom fra proteiner gikk jeg gjerne helgen i møte med et ekstremt underskudd på energi, og endte gjerne opp i smågodthylla på Statoil hvor jeg like greit kjøpte med meg en kilo av alt jeg ville (og ikke ville) ha for så å klemme det hele nedpå i løpet av noen timer. Nam. Not.

Grunnen til at det ble sånn er nok todelt: For det første hadde jeg en ekstrem tendens til å dele inn mat i ja- og neikategorier, og for det andre trodde jeg at det å gå ned i vekt kun handlet om å spise lite nok. Jeg mistet totalt gangsynet, og klarte ikke for alt i verden å se at et lite underskudd over tid ville gi meg de resultatene jeg var ute etter (ikke at jeg behøvde å gå ned i vekt for shit). I min verden var det kun ekstreme dietter som var løsningen, og når jeg ikke klarte å holde på dette ga jeg faen og spiste heller alt jeg kom over i en kort periode, med en tanke om at jeg bare kunne «begynne igjen på mandag». Med den samme fiaskodietten, igjen og igjen og igjen. I tillegg hadde jeg troen på at det å ta én bit sjokolade ville ødelegge alt, så når den først var spist… Vel, hvorfor stoppe?

Noen grunner til at jeg kom meg ut av den onde sirkelen

♥ Jeg fikk meg gode venner
Dette høres kanskje ut som verdens rareste tips, men det å ha et «godt liv» utenom treningssenteret og kroppshysteriet gjorde at jeg etterhvert fikk øynene opp for at lykke ikke kan måles i kilo. Det hjelper lite å gå ned en buksestørrelse, om du fremdeles sitter alene i leiligheten din uten noen å snakke med. Det å etablere gode, trygge vennskapsforhold gjorde at jeg begynte å sette pris på «andre ting» og at fokuset på mat og trening over tid ble mer «riktig».

♥ Jeg forsto at vektnedgang handler om energi, ikke om matvarer
Ja, sjokolade inneholder flere kalorier enn samme mengde epler, men det er ikke slik at disse kaloriene er magiske. Du kan fint gå ned i vekt ved å utelukkende spise godis (anbefales ikke) så lenge du ligger i et energiunderskudd! Ved å forstå, eller velge å tro på, at fysikkens lover tross alt gjelder for meg også ble det lettere å unne seg den ene biten med noe godt uten å ta helt av. Det er tross alt flere kalorier i 10 biter med kake enn i ett. Tro det eller ei!

♥ Jeg innså at jeg var totalt blind på egen kropp
Da jeg drev med denne «evige runddansen» var jeg, om jeg får si det selv, totalt blind på meg selv. Jeg har aldri vært så slank som jeg var på den tiden, men heller aldri følt meg så stor. Jeg tok daglige formbilder (I know, psycho) for å dokumentere for meg selv at jeg ikke la på meg, var på vekten flere ganger daglig og fortalte meg selv at jeg ikke var verdt en dritt før jeg så ut som de jentene som sto på scenen under NM i bikinifitness. Dette førte til at jeg fikk et helt forvrengt syn på meg selv, som igjen gav meg følelsen av at jeg MÅTTE nekte meg selv mat for å være verdt noe som menneske. Ved å, over tid, endre måten jeg snakket til meg selv på og ikke minst ved å fokusere mindre på hva som møtte meg selv i speilet hver morgen så klarte jeg etterhvert å innse at vektnedgangen jeg higet etter var totalt unødvendig.

Hva er egentlig en stor nok porsjon salat?

Dersom mine kunder har et ønske om å gå ned i vekt fokuserer vi veldig sjeldent på kalorier (jeg tror faktisk ingen av mine jenter teller kalorier for øyeblikket!), men heller på måltidssammensetning og porsjonsstørrelser. Dette er noe som er mye enklere å gjennomføre når målet er en varig livsstilsendring, og ikke minst fører det til at man kan ta med seg livsstilen over alt! Om du er på ferie, jentekveld eller i konfirmasjon spiller således ingen rolle: du fyller opp tallerkenen som vanlig og stopper når du er mett.

I tillegg tror jeg at denne måten å spise på gjør det lettere å komme unna alle de «vonde tankene» som ofte omkranser dette med mat. Det er tross alt ingenting som står på en eller annen nei-liste, det er rom for alle typer mat!

Mine måltidsanbefalinger

♥ Fyll opp halve tallerkenen med grønnsaker
Det spiller ingen rolle om du spiser pizza, kyllingfilet eller laks – prøv å la halve tallerkenen bestå av noe grønt!

♥ Proteiner dekker ca 1/4 av tallerkenen
Les gjerne mer om dette HER (punkt 3)

♥ Karbohydrater dekker ca 1/4 av tallerkenen
Ris, pasta, potet eller brød? Det er ditt valg

♥ Litt fett på toppen 
En spiseskje saus, smør, litt olje eller ost gjør maten bedre og holder deg mett lenger

♥ Spis når du er sulten, og stopp når du er mett

♥ Ta gjerne litt dessert i festlig lag, men husk at stykke nummer 2 med kake smaker akkurat det samme som nr 1!

 

Stemmer det at hvis man vil ned i vekt burde man ikke spise frukt på kvelden?

Nei. Det som er avgjørende for å gå ned i vekt er hvor mye energi du får i deg og forbrenner over tid, ikke hvilke matvarer du spiser når. Du kan tenke på det hele litt som en sparekonto: Bruker du mye penger på formiddagen (forbrenner) og setter noe inn igjen (energi) spiller det ingen rolle om disse kommer inn på konto før eller etter 1800. Differansen blir uansett lik.

Jeg håper dette gav dere noen svar i dag! Kanskje du har noen tips jeg har glemt å ta med, også?

//Camilla

Ned i vekt med barn i hus? Dette bør du tenke på!

 Jeg er låst hjemme med 2 barn og får bare trent annenhver helg. Da i form av fjelltur, og en liten tur mens størstejenta trener. På grunn av en sliten kropp så klarer jeg ikke noe om kveldene, så mitt håp er et bedre kosthold i første omgang!!
Hva og hvordan få til et bedre kosthold for oss 3? (Mamma, 4,5 år og 9 år)


Når målet er å legge om livsstilen til en hel familie mener jeg at det er viktig å sette seg ned og tenke litt gjennom hvorfor man gjør dette og ikke minst hvilke signaler man har lyst til å sende barna. Dersom mor har et ønske om å gå ned i vekt kan dette nemlig ende med at eldstesøster på 9 sitter igjen med tanken om at hun er «for tjukk», og det er jo noe man som forelder har lyst til å unngå for enhver pris!

Jeg som mor ønsker at mine to jenter skal slippe å møte de fordommer og kommentarer jeg selv har møtt, men her om kvelden knakk min datter på seks år sammen og hulkgråt fordi hun føler seg feit! 

Så, med to små i hus er min første tanke at mat, kosthold og eventuelt trening – det skal være morsomt, spennende og positivt! 😀 Det fine er jo også at det i stor grad er du som bestemmer hva som skal serveres, og selv om de ikke nødvendigvis liker alt med en gang, så gi de litt tid. Jeg mener, jeg likte heller ikke rødvin første gang jeg smakte det, men jammen har jeg ikke lært meg å drikke det..

5 tips for et bedre familiekosthold

1) Server mer, og morsommere, grønnsaker til middag!

Uansett om du vil opp, ned eller bort i vekt så bør du få i deg en god dose grønnsaker hver eneste dag. De inneholder både vitaminer og mineraler som er godt for kroppen, og i tillegg er de rike på fiber noe som er med på å stabilisere fordøyelsen.

For at barna skal ha lyst til å spise noe av det som serveres kan det likevel være en ide å servere noe annet enn en hjelkokt brokkoli. Dette er kanskje ikke det du forsyner deg mest av, heller? Prøv heller dette:

♥ Lag en mos eller puré av grønnsakene! Min favoritt er blomkål- og potetmos – en slager dersom barna er glad i sistnevnte!

♥ Lager du spaghetti og kjøttsaus, eller en annen slags gryte? Kutt opp gulrøtter, squash og brokkolistilk (og alt annet du liker) i små terninger og tilsett i sausen. Alternativt kan du koke alle grønnsakene først, og bruke en stavmikser på tomatsaus + grønnsaker før du tilsetter kjøttet!

♥ Kutt opp grønnsaker og server ved siden av middagen sammen med en god dip – tenk så kult å få lov til å knaske på «godteri» ved siden av middagen??

♥ Er du, som meg, glad i salat, men hater den vanlige bedehusvarianten? Finn frem til en dressing du liker, og bruk denne for å gjøre salaten mer spennende!

2) La barna ta del i matlagingen

Det er lettere å få inn gode vaner, både for deg selv og barna, om du lar de ta del i det som skjer på kjøkkenet. Jeg har fått lov til å lage mat med mamma siden jeg var bitteliten, og jeg husker fremdeles at noe av det morsomste jeg visste var å sitte på benken med en sløv kniv i hånda og kutte salat. Det er mye morsommere å spise mat man selv har fått lov til å være med å lage, også!

3) Husk proteiner i kostholdet ditt

Barn eller ikke barn: i tillegg til grønnsaker er det å ha nok proteiner i kostholdet veldig viktig, spesielt når målet er vektnedgang. I sammenlikningen mellom lav- og høykarbokosthold har man for eksempel ikke funnet noen signifikante forskjeller i vektnedgang over tid, så lenge deltagerene spise like mange kalorier og like mye proteiner. Dette fordi proteiner holder deg mett lenge (du blir ikke så fysen mellom måltidene) og fordi kroppen bruker ganske mye energi (kalorier) på å fordøye proteinene.

Proteiner finner du i «alt med øyne» og alt som kommer fra dette. Det vil si fugl, fisk og fe, i tillegg til produkter av disse (melk, egg, rogn..). I tillegg kan du finne proteiner i vegetabilske produkter slik som belgfrukter og korn.

La måltidene dine inneholde ca en knyttneve proteiner – og husk at dine hender er større en barnas 🙂

4) Drikk kalorifritt

Saft, brus, juice og ulike kaffedrikker er godt som bare det, men inneholder ofte et tonn med kalorier! Okay, kanskje ikke et tonn, men en halvliter om dagen (totalt) gir 250-400 kcal noe som kan være «vinn eller forsvinn» dersom målet er å gå litt ned i vekt. Dette vil SELVSAGT avhenge av det totale inntaket i løpet av dagen, men dersom du per i dag ikke går ned er dette et fint sted å begynne 🙂

Velg i stedenfor sukkerfrie varianter på butikken (det finnes ingen vitenskapelig evidens på at dette er skadelig i anbefalte mengder), gå for vann eller kaffedrikker uten sirup, så er du allerede god på vei!

5) Kutt opp frukt og grønt til barne-tv

Og til deg selv etter at barna har krøpet til køys. Det å ha frukt (og grønt!) tilgjengelig gjør det for det første lettere å spise, og ikke minst gjør det fristelsen for alt mulig annet en del mindre.

Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som har hørt at man skal være forsiktig med fruktinntaket dersom man skal ned i vekt, men jeg kunne ikke vært mer uenig! Ja, det inneholder energi, men om du spiser 1 kilo (!!!) frukt hver dag, så får du i deg et sted mellom 300-500 kalorier. Kalorier som holder deg mett, gir deg fantastisk påfyll av energi, forhindrer at du småspiser gjennom dagen og fungerer som substitutt for sjokolade etter mørkets frembrudd. Skulle du spist like mange kalorier med sistnevnte måtte du klart deg med 50-100 gram..

Håper virkelig at dette gav deg noen gode ideer, Lise! Fortell meg gjerne om hvordan det går, enten i kommentarfeltet her inne eller på instagram 🙂

Kanskje noen av dere andre har noen gode tips å komme med, også?

//Camilla

En varig livsstilsendring – uke 2!

Velkommen til del 2 i serien «en varig livsstilsendring». En ny artikkel publiseres hver mandag i 8 uker. Du finner del 1 HER og del 3 HER

Da har vi kommet til uke 2 i serien «en varig livsstilsendring», og jeg håper du er godt fornøyd med gjennomføringen av uke 1? Jeg forstår godt at det er vanskelig å skulle gjøre slike endringer i eget liv. Vi er tross alt vant til å finne en slags «oppskrift» på hvordan vi skal spise og trene i løpet av en uke, måned eller en lengre periode, og i mindre grad vant til å måtte ta tak i de «problemene» som kanskje ligger til grunn for at vi har havnet der vi er.

For, om vi skal se på det hele veldig overfladisk: du veier og er i den formen du er, fordi du lever det livet du gjør. Sagt med andre ord: Om du vil at noe skal endres – og forbli forandret – så må du også være villig til å rykke opp en del ting med roten.

For å få noe du aldri har hatt, må du gjøre noe du aldri har gjort. 

Og det er da disse forbannede vanene kommer inn i bildet. De som fører til at du, på ren automatikk, velger lettmelk fra Tine i butikken og som er ansvarlige for at du lar hånda gå ned i godteskåla et par ekstra ganger, helt uten å ofre det hele en tanke! Vaner er jo i utgangspunktet helt supre, jeg er glad jeg kan gå et sted uten å måtte tenke gjennom og planlegge hvert eneste steg, men de kan også være ganske jævlige når de fører deg inn i en destruktiv blindgate.

Spørsmålet som dermed dukker opp er:

Hvilke vaner er ansvarlige for at du har havnet der du er i dag?

Og minst like viktig…

Er du villig til å gjøre noe med de?

Er du ikke det er det nemlig ingen vits i å kaste bort tid på å prøve ut den ene dietten etter den andre. Med mindre du endrer de vanene som ligger til grunn for at du er der du er i dag, så vil du alltid rykke tilbake til start. Du kan ikke gjøre det samme som alltid og forvente nye resultater.


Uke 2

Jeg har gått ned 10 kg og holdt den vekta i flere måneder.
Ikke fordi jeg går på diett, ikke fordi jeg trener som en hest.
Men fordi jeg trener litt, spiser riktig for det meste.

Og fordi jeg har det bra.

For å få til en varig endring så handler det ikke nødvendigvis om å gjøre alt helt riktig, men om å holde seg sånn høvelig oppå hesten. Det som er med denne hesten er at den er ganske lugn og rolig, og veldig ofte blir den distrahert av ting som skjer rundt den. Den stopper opp her og der og snuser litt, og i de tilfellene kan det være veldig fristende å hoppe av for et øyeblikk og se seg litt rundt – selv om du vet at du skal ri et stykke til.

Det som er så fint å tenke på er at hesten – den står der og venter til du er ferdig. Du trenger med andre ord ikke bli igjen der du hoppet av, du kan komme deg opp igjen og ri videre! Jeg vet ikke om jeg får en pris for denne beskrivelsen av hvordan en livsstilsendring egentlig fungerer, men jeg håper likevel at du forsto hva jeg mente?

Samtidig kan vi jo gjøre det vi kan for å bli sittende på hesten i lengre tid av gangen, og en fin måte å få til dette på er å lage såkalte «hva hvis»-lister. For sannheten er jo at du kommer til å møte på utfordringer, og da kan det være en god ide å ha tenkt gjennom de ulike hindringene på forhånd. Har du gjort dette vil nemlig informasjonen om de ulike alternativene ligge lagret et sted i underbevisstheten, og dermed være litt lettere å ta tak i når du først står i situasjonen:

Hva hvis… jeg er sulten etter jobb, og ikke har noe i veska?
– 
Da skal jeg gå innom nærmeste butikk, kjøpe en stor frukt og en Pepsi max.

Hva hvis… jeg er mer sulten etter den første middagsporsjonen?
– Da skal jeg forsyne meg en gang til, men være bevisst på at jeg tar med grønnsaker også denne gangen!

Hva hvis… jeg får skikkelig lyst på noe søtt etter middag?
– Da skal jeg kutte opp all frukten jeg liker og sette frem denne på bordet, slik at jeg har noe å ty til. Jeg vet at det kan være vanskelig å holde seg unna sjokoladen til å begynne med, men om jeg «faller for fristelsen» skal jeg ta annenhver bit med frukt og sjokolade!

Listen kan fortsette i det uendelige! Så sett deg gjerne ned og tenk gjennom hvilke utfordringer du møter i din hverdag, og hvordan du kan løse disse på en annen måte enn du gjør i dag.

I tillegg til dette skal vi gå gjennom ukens målsetninger: forrige uke lå fokuset på grønnsaker, og jeg ønsker at du tar med deg dette selv om vi nå også skal få i oss nok proteiner! 😀 Og du? Husk at planlegging er nøkkelen. Har du ikke grønnsaker, frukt og proteinkilder tilgjengelig så vil det være veldig vanskelig å «henge med» fra uke til uke, så kom deg på butikken, kjøp inn massevis av god mat og forbered deg på nok en fin uke 🙂

Fikk du ikke med deg forrige ukes innlegg? Begynn HER 

Igjen blir jeg veldig glad for alle snaps og tags på instagram, og håper virkelig at dere fortsetter med det! Gleder meg til å følge med på dere denne uken 🙂

//Camilla

Et noget anstrengt forhold til mat… Og hva jeg gjorde med det.

Ingenting er som en god lunsj etter en lang tur i skogen med Hugo (aka hunden – ikke typen), og med pannekakerester i kjøleskapet ble det servert arme riddere her i dag. Til mæ sjæl altså. Hadde ingen å dele med.

Jeg gikk lenge rundt og tenkte at mat, det kommer enten i en ja- eller i en nei-form. Hvetemel, smør og brød har for eksempel stått på min «nei-liste», og i mange år var dette noe jeg spiste ekstremt lite av. Med unntak av de gangene jeg faktisk spiste det, selvsagt. Da gikk det gjerne 10 brødskiver ned på høykant før noen hadde fått sagt «velkommen til bords».

I retrospekt ser jeg jo at det ikke er så rart at jeg utviklet et noget anstrengt forhold til denne typen mat. The circle of life var tross alt :


Spise alt jeg kan
Tvinge meg selv til å avstå fra det
Tenke på det hele tiden
Spise alt jeg kan


Jeg har hørt mange snakke om at livet ble så mye bedre bare de «avsto totalt fra denne typen mat», og det kan sikkert være det, men for meg var det helt motsatt. Livet ble så forbanna mye bedre da jeg innså at jeg kunne spise pannekaker til middag på en tirsdag uten å..


Tenke at dette er den eneste muligheten EVER til å spise pannekaker
Spise alt jeg kan
Ende opp kvalm og jævlig
Tvinge meg selv til å aldri spise det igjen
Tenke på det hele tiden


Det er klart det var vanskelig til å begynne med, men ettersom jeg har gitt meg selv løsere og løsere tøyler har det å spise «normale mengder» av det meste blitt en slags vane. Det spiller ingen rolle om det er kyllingfilet, pannekaker eller lasagne til middag – jeg stopper når jeg er mett. Jeg fyller alltid på med grønnsaker. Jeg spiser (nesten…) alltid sakte, slik at jeg kan smake på maten heller enn å svelge den før den har truffet tunga. Og plutselig så har jeg klart å forstå at..


Maten smaker ikke bedre selv om jeg spiser mer
Dette er ikke den siste sjansen i verden til å spise denne maten / dette godteriet
Det er deilig å være akkurat passe mett
Det er mulig å nyte god mat hver dag
Maten smaker enda bedre om jeg sitter igjen med en god følelse etterpå


Det er sånne «små greier» som har vært en slags vinn eller forsvinn for meg. Kanskje denne måten å tenke på kan gjøre det litt lettere for deg, også? 🙂

Og kjenner du at du har lyst på noe godt til lunsj, frokost eller kvelds en dag, så kan du jo forsøke deg på disse arme ridderene her! 😀 Røra holder til en hel haug med brødskiver (vet ikke helt hvor mange) og kan selvsagt sunnifiseres med både grovt mel og hva du møtte ønske. Jeg serverte det hele med noen ferske bær blandet med litt søtning og en god dose cottage cheese. På denne måten fikk jeg i meg godt med proteiner i tillegg til de deilige pannekakeskivene. Jeg slang også på en sånn zero-karamellsaus for at det skulle se bra ut på bildene, men.. Det var ikke så godt, så jeg skrapte den av etterpå..

Arme riddere

♥ 2 skiver (tørt) brød
♥ 1 dl mel
♥ 1 dl melk
♥ 1 egg
♥ 1 klype salt
♥ 10 g smeltet smør
♥ 1-2 ss kalt vann

Bland sammen alt (utenom brødet) til en røre, og la stå i 30 minutter slik at den får svelle. Legg brødskivene oppi røra, vend de godt rundt og la de trekke til seg litt av røren. Varm opp en panne med litt smør eller olje og stek skivene på medium varme i 4-5 minutter på hver side.

Serveres med friske bær og cottage cheese, eller noe annet du synes er digg!

Nå skal jeg sette meg ned og svare på den overfyllte mailinnboksen min før det blir en liten treningsøkt i hagen  her hjemme. Jeg har medlemsskap på Elixia, altså, men nå som sommeren er her synes jeg helt ærlig at det er deiligere å trene ute! Jeg har kanskje 1-2 tunge økter i uken som jeg legger til senteret, og resten.. Det foregår ute under stjernene. Eller, sola da, jeg sover jo på nettene.

Håper det smaker!

//Camilla

 

1 2 3 18

Blogglisten hits