Derfor har du dårlig samvittighet

Det er mandag morgen, litt over 2 uker igjen til jul og halve Norges befolkning våknet opp i dag tidlig med dårlig samvittighet. Helga ble ikke helt som planlagt, du fikk ikke inn de øktene du ville og sjokoladebollen var tom allerede på fredag og måtte fylles opp igjen på lørdag. Det du sitter igjen med nå er ikke en lykkelig følelse av å ha brukt helga på noe produktivt, men tankene om alt du ikke fikk til.

Det er rart hvordan vi lar dette styre både tankekraft og selvfølelse, ofte flere dager til ende. Og ikke minst hvordan vi legger planer om at denne uken (!) skal bli 100 ganger bedre enn den forrige. For når du ikke nådde opp til listen du hadde lagt for deg selv forrige uke bør du jo minst sette standarden enda høyere denne uken… 

Har du noengang tenkt over hvorfor den dårlige samvittigheten dukker opp? Hvor kommer den fra, den følelsen av å ikke strekke til, av å ikke klare og ikke mestre, og hvorfor gnager den på sjelen verre enn en rotte på juleosten?

I arbeidet mitt som personlig trener møter jeg daglig mennesker som anser dette som et reellt problem. Store deler av den våkne tilværelsen brukes i en sinnsstemning preget av følelsen av å ikke strekke til, og med det kommer også tankene om at ingenting noengang kommer til og mestres. For hvordan skal man klare å gå ned i vekt, når man aldri når de målene man har satt for seg selv? Alt virker uoppnåelig, tiden strekker ikke til og tanken om å gi opp frister plutselig mer enn å fortsette. For med å gi opp faller kravene bort, målene unnslippes og man har igjen tid til å være menneske.

Det kjente uttrykket » om ikke fjellet kan komme til Muhammed, må Muhammed komme til fjellet» er i denne sammenheng noe vi virkelig bør ta til oss. For om du, uke etter uke, ikke klarer å nå målene dine – kanskje det er på tide å justere disse?

Vi har et så stort behov for å se resultater, at vi gaper over mer enn vi noengang ville klart å fordøye. Har vi ikke trent tidligere skal vi begynne med 5 ganger i uken, sjokoladen skal byttes ut med brokkoli og der hvor vi vanligvis tar buss skal vi nå begynne å gå. At det er 15km til jobb spiller ingen rolle, det er jo bare å stå opp 3 timer før du egentlig må og begynne å gå! Det er jo ikke rart vi sitter igjen med samvittigheten skrikende i øret når dette er målene vi forsøker å nå! Det vil aldri gå. Det vil alltid være uoppnåelig!

Hva med å heller begynne med trening 2 ganger i uken, og forsøke å få litt bedre kontroll på kostholdet? Kunden jeg skal leke med klokken 15 i dag har hittil gått ned 8 kg på denne måten, og hun koser seg med både julebord og venninnekvelder. Og det aller beste er at hun føler seg helt fantastisk, for hver uke når hun et nytt mål. Hver mandag kan hun komme å fortelle meg at hun fikk til alle treningene sine forrige uke og til og med gikk en ekstra tur i helga. Hver mandag dukker hun opp med et smil som lyser «seier» lang veg og med en motivasjon som nesten tyter ut av ørene. 

Mitt ønske for denne uken er at du senker skuldrene og tar for deg hvilke planer du har lagt for de kommende 7 dagene. Er de oppnåelige, eller er dette dømt til å bli nok en uke som ender med samvittighet og selvfølelse på bånn?

Gi deg selv de beste forutsetninger for å lykkes, så vil du gjøre nettopp dette.

//Camilla