Det er alltid noen som må kommentere…

Jeg må bare innrømme det, en gang for alle, at jeg har en usunn fascinasjon for natur. Er jeg på ferie så orker og gidder jeg ikke bruke tiden min på å oppsøke gamle bygninger eller besøke de ulike attraksjonene, men dersom det finnes en grotte eller et vann i nærheten, da er jeg førstemann til å løpe i den retningen. Jeg blir helt oppslukt i det jeg ser rundt meg, og på grunn av dette er jeg også en livsfarlig sjåfør i naturskjønne områder – jeg klarer jo søren ikke fokusere på veien!! Du kan med andre ord si at jeg sliter litt her jeg nå befinner meg…

En «rask tur ut» blir fort en time eller to, fordi jeg må kjenne på alle blomster, duppe hånda i bekken hver andre meter og rett og slett bare stirre på alt som finnes rundt meg. Det ser sikkert ut som jeg er høy på syre, men alt er jo så forbannet vakkert!!! Gruer meg allerede til vi skal hjem i morgen. Heldigvis er det ganske fint på Bøler også.

For å ikke bli helt oppslukt i mitt eget natureventyr har jeg funnet frem et spørsmål fra spørsmålsrunden som jeg tenkte å besvare i dag!
Hei! Jeg sliter veldig med å få sosial aksept for at jeg vil ned i vekt. Veier X kg, og er X cm høy, så jeg har en del å ta av. Men, i familieselskap (svigerfamilie) så blir det ikke akseptert om jeg sier «nei, takk» til kaker osv. Ja, skjønner at det handler om balanse og at man kan spise litt, og den skal jeg finne NÅR jeg er der jeg ønsker å være. Nå blir det mer fråtsing og dårlig samvittighet, ofte. Men, skal legge til at jeg i dag spiste et lite kakestykke, og stoppet der.

Det samme gjelder på jobb – blir nærmest ledd av og sett rart på for at jeg vil spise sunt (og ikke gomle sjokolade fra fellesskåla hver dag). Skjønner at det kanskje handler om at det at jeg sier nei og ikke vil ha, gir andre dårlig samvittighet for at de spiser.

Så, spørsmålet er: hva kan man si for at folk skal akseptere at man ikke vil ha? For ofte har jeg ikke lyst på heller!

Jeg tror ikke du er den eneste som opplever dette, Marthe, noe som jo er veldig trist når man har bestemt seg for at man ønsker å gjøre noe med livsstilen. Det er lett å oppleve at andre «tvinger en» til å spise ting man egentlig ikke vil ha, eller til å kose seg selv om man ikke har lyst, og det er virkelig ikke kult! Samtidig tenker jeg at det er viktig at vi ser ting litt fra «de andres side», også.

Jeg vil nemlig tro at de aller, aller fleste menneskene som du har rundt deg de vil deg kun ditt aller beste. De vil at du skal ha det bra og føle deg vel til enhver tid, og derfor forsøker de også å legge til rette for dette. Så når din svigerfamilie sier at du kan ta et liiiiiite stykke, og minner deg på balansen, så er ikke dette no de gjør for å få deg til å føle deg ræv – det er noe de gjør fordi de er glade i deg. Det vet nok ikke at det de sier går så hardt inn på deg, eller at du føler at du «ikke får til» når du ender opp med å ta et stykke! De tror nok heller at dette kakestykket faktisk gjør deg lykkelig.

Det du kan gjøre er å ta en liten snakk med de og fortelle hvordan du føler det, eller eventuelt be samboeren din om å ta den praten? Det kan være litt kleint, men dersom dere er mye sammen med de kan det også gjøre ting mye lettere i fremtiden. Eventuelt kan du gjøre det den «snille veien», ved å foreslå at de kanskje serverer litt mere frukt neste gang?

På jobben forstår jeg at det kan være litt verre da kommentarene, som du også sier, ofte kommer av litt andre grunner. Kanskje har kollegaene dine forsøkt å gå ned i vekt flere ganger uten å få det til, eller synes at de selv spiser litt for mye sjokolade? Uansett så er det nok ikke så mye du kan gjøre med dette, så det beste er nok å ta det hele med en god dose humor. Hva de tenker og tror er uansett ikke din business!

Så, snakk med svigerforeldrene dine (eller be sambo gjøre det) og le av/med kollegaene dine, så skal du se at dette ordner seg 😀 Og lykke til!

//Camilla

 

 

2 Comments on Det er alltid noen som må kommentere…

  1. Monica Hatland
    29. mai 2017 at 21:24

    Hei 😊 Har du en e-post eg kan benytte for å komme i kontakt med deg? Har bare noen spørsmål eg ønsker å stille ang PT på nett.
    Tusen takk.
    Hilsen Monica Hatland

Blogglisten hits