arrow-rightgooglepluslinkedinprinticonscroll-to-topsharearrow-leftslide-right

Hva hvis…?

Hva hvis..?

Du gruer deg til noe. Tenker på det. Går gjennom alt i detalj. Hva som kan skje. Hva som kan gå galt. Ser for deg det verste.  Pulsen stiger, hjertet banker og du kjenner på uro. Kroppslig uro.  Indre spenning. Du vrir og vender deg i sengen. Får ikke sove. Får bilder på netthinnen. Bilder av at du mister ordet. Stotrer, rødmer og stammer når du skal holde den presentasjonen du har forberedt deg til så lenge.

Samtidig som du ligger og grubler på morgendagens presentasjon, ligger en annen og frykter at første dag i ny jobb kommer til å ende i en katastrofe. Hun tenker: «hva hvis ingen av de nye kollegaene liker meg?», «hva hvis jeg går på trynet?», «hva hvis jeg ikke får til noe som helst?». Hun forsøker å legge det bort, men det kommer opp igjen. Hun blir liggende å kverne, plage seg selv, havner i en negativ tankespiral…

Neste dag. Pjuh! Det gikk greit. Presentasjonen gikk ikke så aller verst. Du mistet ikke ordet, og fikk en helt ålreit karakter. Men veien dit var preget av mye stress og uro. Og jenta som gruet seg til første dag på jobben? Jo, hun senket skuldrene et par hakk i løpet av arbeidsdagen. Etter at hun forsto at kollegaene ikke ville henne vondt, men var rimelige ålreite. Helt «normale» mennesker bak de stramme dressjakkene og de nystrøkne slipsene. Litt stive skuldre hadde hun, men de falt ned i løpet av dagen.

Worst-case scenario

Så, hva er likheten mellom disse to eksemplene? Hva kan vi lære fra dem? Som psykolog møter jeg mange som grubler, gruer og filosoferer over alt som kan gå galt. «Worst-case scenario». Alle disse «hva hvis». Tendensen til å tenke negativt, svartmale tilværelsen og frykte alt det negative som kan skje, er menneskelig. Sånn fungerer vi bare. Alle som en. Vi tenker som regel det verste når vi trer inn i noe ukjent og nytt. Men hvorfor gjør vi egentlig det? Og kanskje viktigst av alt: hva kan vi gjøre med det? Hva kan vi gjøre for å stå litt stødigere i oss selv, slippe stress og kvitte oss med noen av de negative bildene som dukker opp som en indre film? Som forstyrrer oss i hverdagen og kan gjøre oss slitne og oppgitte.

Vår fantastiske hjerne og steinaldermennesket

Hvilke trusler tror du dine tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldeforeldre levde under? Vi slenger med en tipp- til! For ja, det er noen par generasjoner siden vi levde på savannene, var jegere og sankere, og måtte søke ly fra ville rovdyr og ytre trusler. MEN selv om det er noen par hundre år siden, så er hjernen vår fortsatt den samme. Den er innstilt på å søke etter trusler slik at vi kan overleve. Hjernen er formet etter den hverdagen og det livet våre forfedre møtte. Et liv hvor vi måtte være på vakt, jakte, forestille oss det verste, slik at vi raskt kunne handle og øke våre sjanser for å overleve.

Så! vi har altså en «gammel» hjerne som er innstilt på å lete etter trusler. Hva betyr dette for deg da? For oss? Det betyr at vi alle har en naturlig tendens til å søke etter det negative rundt oss. Til å fange opp mulige trusler mot våre liv. Derfor tenker vi gjerne det verste. Det verste som kan skje. Og disse bekymringstankene gjør at hjernen vår sender signaler til resten av kroppen vår om at: NÅ! Nå må du mobilisere til kamp. Det betyr at kroppen pumper masse blod ut til musklene dine, at du kjenner på økt spenning, høy puls og negative tanker.

For hvis du tenker deg om: det hadde ikke vært så innmari praktisk å tenke på det beste som kan skje, hvis du ble angrepet av et stort rovdyr? Det hadde ikke vært så praktisk om du tenkte at: «ja, ja, det kan jo hende at jeg ikke blir spist». Nei, det beste er at hjernen varsler om en mulig katastrofe, og sender alarmsignaler til resten av kroppen. Signaler som gjør at du kan løpe unna. Og med det, kommer altså bekymringstankene inn. De ruster oss til kamp. Gjør oss både fysisk og mentalt forberedt. Vi er føre var heller enn etter snar.

Så var det da den moderne hverdagen da. En hverdag hvor vi ikke møter på rovdyr i gatene. En hverdag hvor vi ikke trenger at alarmen går berserk og varsler om mulige katastrofer konstant. En hverdag hvor vi ikke trenger at kroppen pumper ut stresshormoner hele tiden. Men hvorfor grubler vi fortsatt så mye da? Stresser? Vi gjør det fordi vi har nye ting som stresser oss, nye «stressorer» som vi gjerne kaller det. En stressor er noe som gjør at du blir engstelig og urolig. Kanskje blir du stressa av at bussen din ikke kommer, slik at du blir forsinket? Eller kanskje du blir stressa av tanken på å gå ned på treningsstudioet fordi du tenker at alle dere kommer til å avsløre at du er uerfaren og ny i styrkerommet?

Kanskje blir du stressa fordi du tenker tanker som:

– Hva hvis jeg ikke har valgt riktig studie? Burde jeg valgt noe annet?

– Er jeg egentlig forelsket i han jeg har møtt på Tinder? Er vi egentlig en god match?

– Bør jeg gå i skapet og hente frem den sjokoladen jeg vet ligger der?

– Burde jeg sagt ja til den invitasjonen? Var det dumt av meg å ikke gå i den bursdagen?

Det er altså uendelig mye vi kan grue oss til, gruble og fantasere negativt om. Hva gjør vi egentlig når topplokket går amok og varsler «alarm, alarm»? Når tankekarusellen tar av, og vi vil av?

Det som er utrolig fascinerende med hjernen vår er at den er formbar. Den kan utvikle seg og bli sterkere, mer skjerpet og spille mer på vårt lag. MEN, vi må vite hvordan vi skal trene den opp. Hvordan vi kan ruste den opp til kamp. Og ikke minst, hvordan vi skal få den til å «slappe av». Jeg skal her gi deg et konkret eksempel på hvordan du kan forsøke å regulere ned spenning og uro. Du skal få lære et psykologisk verktøy som heter «grubletid».

Grubletid: hva og hvordan?

En konkret teknikk innenfor psykologien, og som kan være til hjelp, er å innføre såkalt «grubletid». Det handler rett og slett om at du hver dag setter av tid til å gruble over ting. Utover dette konkrete tidspunktet har du tankekjørfri. For eksempel kan du innføre en grubletid hver dag fra kl.19.00- 19.15. Innenfor dette kvarteret skal du få gruble så mye du vil. Kverne, tenke «hva hvis», engste deg, la alle katastrofetanker bare få komme og kanskje gå. For noen kan det være behov for å utvide til 30 minutter. Det spørs hvor mye tankene har tatt grep om hverdagen din.

Et slikt gruble- kvarter/halvtime om dagen kan gi den en erfaring av at det er du som sitter med kontrollspaken. Det er du som bestemmer over tankene og ikke motsatt. Når bekymringstankene kommer i løpet av dagen, henviser du dem rett og slett til den avsatte tiden. Ditt bekymringskvarter. De blir pent nødt til å vente til senere.

Grubletid kan være nyttig for mange. Noen erfarer at de «mister» tankene i løpet av dagen, og at de ikke husker dem når grubletiden kommer. For min egen del, så kan jeg erfare at når mitt gylne kvarter kommer, så er tankene borte eller mindre betydningsfulle. De har bleknet, og er mindre «potente», det vil si, de påvirker meg ikke i like stor grad. De stresser ikke kroppen min, og jeg opplever økt ro. Prøv det, og se om det kan være noe som funker for deg! 🙂

Tekst: Helena Svedenborg

Foto: Adobe Stock Photos

Kommentarer er stengt.

oppskrifter

Favaffel

oppskrifter

Brokkolipuré

livsstilsendring trening

Kan du gi meg litt motivasjon?

oppskrifter

Jordskokksuppe

mental-helse trening

Bevegelse for kropp og sinn

trening

Yoga i senga

livsstilsendring

MAGASIN!

livsstilsendring

Livsstilsendring – del 1

trening

Leserspørsmål

oppskrifter

Salat på boks!

kosthold oppskrifter

Jeg vil gi deg et oppskriftshefte!

blogg

Embed

blogg

Ny favoritt!

blogg trening

Dagens marerittøkt!

kosthold oppskrifter

Den perfekte frokosten?

blogg

Feminist?

blogg oppskrifter

Den perfekte frappén !

trening

Hold kjeft

kosthold oppskrifter

Min favorittfrokost!

blogg

VÅKN OPP!!

blogg

Jeg sa ja!

blogg

Det gikk!

blogg trening

Dagens økt på rumpa!

oppskrifter

Vegedagbok: dag 3

blogg trening

Fremsiden av VG!

kurs trening

Jentedagen 2016

blogg kosthold

Hør meg på radio i dag!

oppskrifter

Sunn søndagskos!

blogg

Ukens video!

blogg

Ukens video!

blogg trening

En perfekt lørdag!

oppskrifter

Søtpotetlasagne!

kosthold oppskrifter

Tør du å slenge deg med?

trening

BOOTCAMP!

trening

Ny bootcamp!

blogg trening

En helt magisk helg

blogg trening

Ny øvelse: rumpepump!

kosthold oppskrifter

En liten smak av julen

blogg

Helt vanlig!

blogg

Bullshit.

kosthold oppskrifter

Morningbliss

blogg

Dødens dag

blogg

Bare på TV

blogg

Morgenstund

blogg

Dett i desa

trening

Booty blaster

blogg oppskrifter

Parkdag

blogg oppskrifter

Iskafffe i en fei!

blogg

God morgen!

oppskrifter

Pasta bolognese…

blogg oppskrifter trening

Har du prøvd denne etter trening?

oppskrifter

Sugarfree Saturday!

blogg oppskrifter

Onsdagskebab!

oppskrifter

Proteinrike vafler!

blogg kosthold oppskrifter

Sugarfree Saturday – iskrem og sjokolade!

blogg trening

Musikk som motiverer!

blogg oppskrifter

Sukker- og glutenfri ostekake!

blogg kosthold oppskrifter

5 søte og sukkerfrie fristelser!

blogg kosthold oppskrifter

Hvordan spise sunt i sommer?

blogg kosthold oppskrifter

Sjokoladebefengt frokostshake

blogg

Morgenstund

blogg

Lørdagsmagi

blogg

Triathlon?

blogg kosthold

Potetsalat og spontantur

blogg

Sommer !

blogg

Flink pike

kosthold

Fredagsburger !

blogg kosthold

Dark chocolate smoothie

blogg trening

Rumpebonanza!

kosthold

Burger delight

trening

Hjemmetrening

blogg

For stor?

blogg

Pizzakveld

blogg

God fredag!

Blogglisten hits