I dag har hittil blitt den dagen hvor alt har gått gæærnt. Ikke ble rapporten til coachen slik jeg håpet, ikke kom jeg meg opp da jeg skulle og ikke har jeg fått gjort noe hittil. Jeg går rundt i en døse, uten mål og mening, og får rett og slett gjort svært lite. Det er min akutte respons når jeg har mye å gjøre: å ikke gjøre noe i det hele tatt. Det blir så mye å tenke på at hodet mitt går i spinn, og jeg klarer rett og slett ikke å skille det som må gjøres fra det som burde gjøres. Enden på visa er at tankene forvandles til en krigssone hvor alt ønsker min oppmerksomhet, men ingenting får det. At jeg fikk til å lage en ålright frokost i dag er jo egentlig et under.
Jeg har kjøpt meg en liten, rosa bok nettopp for å holde styr på hva som må, bør og skal gjøres, men sannheten er jo at jeg også glemmer at jeg har boken. Jeg glemmer å ta den med, å ta den frem og å bruke den generelt. I stedenfor å hjelpe meg med alt jeg skal huske blir den derfor enda et stressmoment. Et jeg ikke helt har klart å finne løsningen på enda – skal jeg kaste boken, eller gi det litt tid?
Det jeg egentlig ville snakke om i dag er hvordan sånne perioder påvirker alt det vi skulle ønske kunne skje med kroppene våre. Jeg har jo tidligere skrevet at jeg gjerne kunne tenke meg å komme tilbake til den vekta jeg hadde for en stund tilbake og jeg er allerede godt på vei, men jeg merker at ting blir tøffere når det er mye å tenke på. Det er ikke lenger like lett å holde seg unna alt som frister, det blir fort litt ekstra til middag og treningsøktene skippes fortere til fordel for andre ting.
Jeg vet at dette gjelder flere av dere, og i dag vil jeg egentlig bare fortelle dere at det også gjelder meg: ting er ikke alltid like lett!!
Vektnedgangen vil ikke alltid gå på skinner, du vil møte flere hindre på veien og det kommer helt sikkert til å stå stille i perioder. Men er det ikke sånn med alt her i livet? Om det så gjelder utdanning, jobb, barn, kjærlighet eller noe som helst annet så vil jo ikke alt gå like bra hele tiden – hvorfor skal det gjøre det for vektnedgangen?
Mitt beste råd til deg er å ta det med ro, puste dypt tre ganger og fortsette så godt du kan. Har det funket hittil, så vil det fungere igjen! Du trenger ikke finne opp kruttet på nytt, legge inn enda mere trening eller tyne kroppen din til bristepunktet. Alternativet er ikke å gi opp, men å spille på lag med egen kropp og fortsette til noe begynner å skje. For til slutt så vil det faktisk løsne, både for deg og meg.
Er det flere enn meg der ute som synes alt dette er vanskelig på denne tiden av året?
//Camilla
Ja du har rett! Man må bare være tålmodig, man skal jo faktisk nyte livet også og ikke bare tenke på utseende.
Helt enig med deg Jenny – det handler ofte om å finne den veien som både er behagelig og gå og som tar deg i mål 🙂