For cirka et år siden bidro Fitnokjentene i et innslag om slankemidler på TV2 Helsekontrollen. Dette er noe som engasjerer oss, fordi vi rett og slett ikke har troa på disse kortsiktige slankekurene. Reklamene lover gull og grønne skoger, men funker det egentlig? Eller er det bortkastede penger?
Problemet med slankemidler
Alle slankekurer fungerer om du følger dem. Mange vil si at det ikke er så vanskelig å gå ned i vekt: det som er vanskelig er å bli der! Dessverre går en del opp i vekt etter endt slankekur, og noen ender opp paradoksalt nok med å veie mer enn de gjorde før de slanket seg.
Vi mennesker liker å få raske og målbare resultater. Derfor reklameres det gjerne med hvor mange kilo eller centimeter en person har gått ned etter kuren. Det vi derimot ikke liker er når “belønningen” ligger langt frem i tid. Redusert risiko for å dø av hjerteinfarkt når du er 70 appellerer (merkelig nok) ikke like mye som å se bra ut i paljettkjole på julebordet om 2 uker.
Utfordringen er altså å endre til og opprettholde en sunn livsstil over tid. Men helsen din har klart mer nytte av at du er relativt sunn i 40 år, enn at du klarer å følge en slankekur i 2 uker før julebordsesongen.
Et annet problem er markedsføringen av disse midlene og kurene, som ofte ikke har holdt i hverken forskning eller det virkelige liv.
Så, skal man ikke slanke seg da?
Rundt 21 prosent av kvinner i alderen 40–45 år har fedme. Det vil si BMI over 30 og økt risiko for en rekke helseproblemer. Belastningen på ledd og skjelett blir større. For ikke å glemme det psykiske. Dette er et helseproblem både på individ- og samfunnsnivå.
Ved overvekt sammen med tilstander som metabolsk syndrom eller insulinresistens kan vektnedgang være gunstig for helsa sin del. Men er du litt overvektig og ellers frisk er det ikke sikkert at slanking er helsegunstig. Fokuser heller på å ta sunne valg fremfor slankingen i seg selv. Spis sunt og beveg deg – så kommer ofte vektnedgang eller endret kroppssammensetning kommer som en bonus.
Har du overvekt eller fedme vil du kunne få en stor helsegevinst ved å gå ned 5-10% av vekten. Men hva hjelper det om man legger det på seg igjen straks slankekuren er over? Det er vanskelig for meg å si at du skal drite i slankemidler og heller satse på en langvarig livsstilsendring, når jeg vet at dette rett og slett kræsjer litt med hvordan vi mennesker funker. Som sagt ønsker vi resultater som kan måles og rask belønning.
Hva kan du heller gjøre?
Å endre livsstil og å opprettholde en sunn vekt er et livsvarig prosjekt hvor belønningen kan være vanskelig å måle. Hvordan måler man egentlig god helse gjennom livet? Av denne grunn bør man sette delmål når man arbeider med en livsstilsendring. For eksempel:
- Langsiktig mål: komme ut av faresonen for diabetes type-2.
- Kortsiktig mål: spise grønnsaker til middag hver dag denne uka.
Det kan også være lurt å fokusere på hva du skal gjøre, i stedet for hva du ikke skal gjøre. Vri det heller til et positivt fokus! For eksempel: I stedet for “godtelov” eller “sukkerfri måned” kan du ha en måned hvor du skal spise en frukt ved siden av frokosten hver eneste dag.
Og når det gjelder slankemidler vil vi anbefale at du heller fokuserer på å spise mer kostfiber. Mange slankemidler lages med mål om å fylle opp magesekken og gi metthetsfølelse. Vel, det er akkurat dette fiber gjør. Fiberrike mat er grønnsaker, frukt, fullkorn og nøtter. Havregryn, bygg, linser, kikerter, pærer, bringebær, rosenkål, grovbrød og grove knekkebrød er konkrete eksempler på fiberrike matvarer. Et måltid satt sammen av fiberrike matvarer som grønnsaker og fullkorn, proteinrike matvarer og litt fett metter godt og gir kroppen din god næring!
-Maria
Foto: Adobe Stock
Denne teksten ble først publisert i Fitnokmagasinet november 2017.
Kommentarer er stengt.
