Jeg skal ærlig innrømme at det er dager jeg har lyst til å gi opp bloggingen. Ikke fordi det tærer på personligheten min eller gjør at jeg mister nattesøvnen, men rett og slett fordi det hadde vært skikkelig digg å ha en dag fri innimellom! Du vet en sånn dag hvor man ikke tar bilde av alt man gjør og spiser, hvor man ikke logger inn på macen i det man står opp og faktisk kan unne seg en dag fri fra sosiale medier… Samtidig må jeg jo innrømme at jeg elsker dette, ikke bare fordi jeg liker å skrive, men også fordi jeg får så utrolig mange hyggelige kommentarer tilbake. For det skal dere vite, at jeg leser hver eneste kommentar og hver eneste mail jeg mottar og at jeg blir like rørt og glad hver eneste gang ♥
I går var jeg i et møte med VG angående en sak i det nye magasinet deres, Vektklubb, og på et eller annet tidspunkt kom vi inn på dette med tid. Dere vet meg, det startet sikkert som et spørsmål om hva jeg likte best til frokost, men endte altså opp langt ute i periferien etter at jeg hadde fått ordet. I allefall begynte jeg å tenke litt da jeg kom hjem i går, og jeg endte opp med å virkelig forstå hvorfor mange ikke har tid til å trene. Har man en jobb som krever en del, to barn, en mann som fortjener litt oppmerksomhet og et hus som helst ikke skal være invadert av hybelkaniner hver fredag er det nemlig ikke så mye tid til overs. For hvor skal man ta den fra? Tiden man har med barna før de legger seg, de gode samtalene med kjæresten når de endelig sover, eller fra arbeidstiden? Det er rett og slett ikke godt å si hvor man skal finne de ekstra timene hver uke hvor man kan bruke tid kun på seg selv, og det forstår jeg så utrolig godt.
Alternativet, når man ikke har tid for seg selv, er dog ganske godt: gjør det sammen med de du uansett skal tilbringe tid med! Trening er jo så utrolig mye, så hvorfor ikke ta med barna? Dra en tur til akebakken og bli med både opp og ned, gå på ski, bygg snømann eller ta det med på senteret der du trener dersom det er lov. De fleste unger syns det rett og slett er skikkelig morsomt å få lov til å prøve det vi «voksne» driver med, og gir du de et par små manualer og litt tid på 3D-mølla vil de fort holde seg opptatt i en liten time. Vis de hva du gjør, la de få være med og oppmuntre underveis, så har du plutselig fått deg verdens beste treningspartner.
Alt er nemlig mulig, bare man ønsker det nok! 😀
Nå skal jeg gjennomføre en rask trening før turen bærer ned til Tøyen for X-games. Er det flere enn meg som skal dit i dag? Hola at me om dere ser meg, da 😀
//Camilla
Kommentarer er stengt.
